Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ved utgangen av 2016 var det 97.532 elbiler i Norge, og 7701 offentlig tilgjengelige ladepunkter – det var altså 12,7 elbiler per ladepunkt. To år senere, ved slutten av 2018, var det 195.351 elbiler i kongeriket, nokså nøyaktig dobbelt så mange. Antall ladepunkter hadde på samme tid kun vokst til 10.865, en økning på så vidt over 41 prosent.
Her snakker vi altså om antall enkelte ladepunkt, som det ofte er flere av på samme ladestasjon.
13 prosent bortelader ukentlig
Selv om det stadig popper opp nye ladestasjoner, blir infrastrukturen hengende etter den store økningen i antall elbiler som trenger strøm.
– Fra 2016 har veksten i antall elbiler vært en god del større enn veksten i antall ladepunkt, bekrefter Geir Martin Pilskog, seniorrådgiver i SSB.
For mange er dette ikke et stort problem, da de aller fleste lader hjemme – bare 13 prosent bruker allment tilgjengelige ladepunkter ukentlig eller oftere. Likevel er mangelen på utbygging dårlig nytt for innfasingen av en utslippsfri bilpark.
Forverring i 2019
SSB-tallene gjelder altså årene 2016–2018. Hva så med årets utvikling? Ifølge Statens vegvesen var det ved utgangen av september 254.330 elektriske person- og varebiler i Norge. På samme tidspunkt var det ifølge ladestasjonsdatabasen nobil.no totalt 12.375 allment tilgjengelige ladepunkter. Det betyr at utviklingen ytterligere har forverret seg. Nå er det 20,5 biler som må dele på hvert ladepunkt.
– Utbyggingen må dobles
Christina Bu, som er generalsekretær i Norsk elbilforening, er ikke begeistret for utviklingen.
– Vi mener at det bør bygges 1200 ladepunkter i Norge årlig. I dag bygges det bare halvparten av dette, sier Bu.
– Vi er opptatt av opplevd kø ved ladestasjonene. I en stor undersøkelse fra våren 2019 sier 64 prosent av de spurte elbileierne at opplever å stå i kø ved hurtigladerne «av og til» eller «ofte». Det er ti prosent mer enn i 2018, og 25 prosent mer enn i 2017, sier Bu.
– Folk spør om ikke biler med stort batterikapasitet gir mindre kø ved hurtigladerne. Men det viser seg at biler med lang rekkevidde faktisk hurtiglader oftere. Disse bilene er ofte en nummer 1-bil, som brukes til alt og derfor må lades oftere, sier Bu.
Hun mener at selv ikke nye, svært raske lynladere vil løse problemet med det første.
– Det er fortsatt få biler som kan lade fort, og det selges fortsatt biler med lav ladehastighet. I mange år fremover kommer vi til å ha en situasjon der mange biler ikke vil lade fortere enn 50 kW. Det bekymrer oss mye, sier Christina Bu i Norsk Elbilforening.
Sandnes mest bakpå
I 2016 var det minst tilløp til ladekø i Sarpsborg, der 6,3 biler måtte dele på hver ladepunkt. I andre enden av skalaen lå Sandnes og Asker, som hadde henholdsvis 36,3 og 37,7 biler per allment tilgjengelig ladepunkt.
To år senere var det Hamar som lå best an, med 8,7 biler per ladepunkt. Asker hadde nå økt til 48,6 biler per elektriske vannhull, mens Sandnes lå skyhøyt over alle andre med hele 68 biler per ladepunkt.
Tar ladeangsten på alvor
– Ladeangst er en utfordring som regjeringen tar på alvor. Når det er sagt, vil en dobling i antall elbiler ikke nødvendigvis bety en dobling i behovet for antall ladepunkter. Først og fremst fordi elbilene har fått lenger rekkevidde og trenger færre ladestopp. Samtidig skjer det mye på hjemmeladermarkedet, med stadig bedre og mer effektive hjemmeladere, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet.
Han sier at regjeringen legger opp til en markedsbasert utvikling av ladeinfrastruktur.
– Det er markedet som vet best hvor mange ladestasjoner det bør være og hvor disse bør ligge. Samtidig gjør vi en storstilt innsats i å støtte opp under denne utviklingen. ENOVA gir støtte til utbygging av hurtigladere og ladeinfrastruktur, spesielt i kommuner der markedet trenger et «push». Fra 2015 til i dag har ENOVA gitt over 70 millioner kroner i støtte til hurtigladere for elbiler langs hovedfartsårene og til kommuner med mindre enn to hurtigladere fra før, sier Rotevatn.
– Regjeringens mål om at 100 prosent av nybilsalget skal være nullutslipp i 2025 sender et viktig markedssignal om at behovet for ladeinfrastruktur kommer til å vokse, og at det vil være et godt marked for ladeinfrastruktur fremover. Dette gir forutsigbarhet for aktørene, sier statssekretær Sveinung Rotevatn i Klima- og miljødepartementet.
