Det syv etasjer høye parkeringshuset, på 40.000 kvadratmeter og med over 1700 parkeringsplasser, ble bygget i 2014. Alt nå er det utdatert, forklarer Eirik Bergjord i Malling & Co, som forvalter gården for eier Forus Parkering.
– Det ble bygget med to stikkontakter. Det var alt. Det var ikke planlagt noe mer. Nå har vi heldigvis fått inn 30 til, og det skal komme langt flere, sier han til Teknisk Ukeblad.
For planene for parkeringskolossen på Forus er langt mer offensive i dag enn for tre år siden. Går det som de vil, vil bygningen få en hel etasje med ladeplasser til elbiler, induksjonslading for førerløse busser og egenprodusert strøm – blant annet.
Ekstrem forvandling
Målet er at prosjektet om knappe to år skal ha resultert i en liten revolusjon, for det som i dag er et svært standard parkeringshus: Fire vegger, med asfalt og hvite markeringer.
Forus Parkering har nemlig fått med seg en rekke samarbeidspartnere, deriblant to universiteter, Enova og flere private selskaper, både norske og internasjonale, på et omfattende konseptstudie for parkeringshuset, som involverer både transportsystem, energisystem og bygningen.
Flere delprosjekter skal på hver sin kant finne de beste løsningene for smart lading av elbiler, inkludert hurtiglading, installasjon av solceller og mulighetene for vindturbiner og biogassturbiner, energilagring og systemer og software som binder det hele sammen på mest mulig effektiv måte.
– Dette blir mye mer enn et parkeringshus, sier Rune Haaland, president i Electric Vehicle Union, som har ansvaret for å koordinere de ulike prosjektgruppene.
- Venter på regelverket: Førerløse busser kan snart slippes ut i trafikken
Knutepunkt for transport
Prosjektet har fått navnet «Forus Ladested», og vil fungere som et mobilitetsnav for området. Utgangspunktet er at parkeringshuset skal kunne brukes som både flyplassparkering, med en seks kilometer lang shuttlebusstur til flyplassen inkludert, og som innfartsparkering til Stavanger sentrum.
I tillegg jobber rundt 40.000 mennesker i området. Den førerløse bussen skal frakte folk fra parkeringshuset og langs en fire kilometer lang rute, til det omliggende kontorlandskapet.
Samtidig øker antallet elbiler raskt, og med det behovet for flere ladeplasser. Den lokale taxinæringen har svært få elbiler i flåten, men har etterlyst flere hurtigladestasjoner, for at det skal være kapasitet nok til å utvide antallet.
– Hvis Forus som område skal få mindre trafikk, så må vi ha et nav som det vi planlegger her. Reisende skal kunne sette fra seg bilen, ladbar eller ikke, og dra videre til flyplassen eller andre steder med drosje, buss, el-sykkel eller førerløse busser. Bilen vil være fulladet med fornybar energi når man henter den, sier Bergjord.
Transportmønsteret i området er allerede i ferd med å endre seg, og i oktober neste år kommer det mange flere bomstasjoner i området, en betydelig pisk som kan få endringen til å skyte fart.
- El-bysykkel: «Kjøp månedskort på bussen, få tilgang til elsykkel»
Egenprodusert strøm
Å kartlegge energipotensialet er det første av i alt ni delprosjekter. Universitetet i Stavanger skal finne ut hvor mye energi det er mulig å produsere på og omkring bygningen.
Det gjøres ved å måle både sol og vind i en egen målestasjon, i tillegg til å hente inn informasjon fra eksisterende databaser.
Dette skal blant annet gi værvarsler som kan brukes til å forutsi når det vil være mest hensiktsmessig å lade bilene, slik at mest mulig egenprodusert energi blir brukt og minst mulig kjøpt inn fra strømnettet.
Av energiproduksjon er den foreløpige planen å dekke sørveggen av bygningen med solceller, i tillegg til solar trackers på taket og på uteområdet, som vil følge solens bevegelser.
Erfaringene fra en gård som har installert solceller i nærheten, viser at de kan hente inn 400.000 kilowattimer i året på disse solcellene, noe som er 100.000 kilowattimer mer enn det bygningen bruker i dag.
Dersom vindforholdene er gode nok ønsker de i tillegg å installere vindturbiner, og prosjektet vil også se på lønnsomheten for bruk av biogass.
Prosjektgruppen skal se på designet for energiløsningene, og finne de optimale teknologiene og produktene.
– Klarer vi å produsere all elektrisiteten vi trenger selv? Det må vi finne utav, sier Haaland.
- Her faller trafikken for første gang siden 70-tallet: Oljekuttene kan være årsaken
Hurtig, sakte og smart lading
Hurtiglading, spesielt med tanke på drosjenæringen, er neste punkt. Her ønsker Forus Parkering å få ladere som kan fore mer enn én bil med strøm om gangen, og som har kan hurtiglade med 150 kilowatt, med mulighet for å øke effekten til 350 kilowatt når denne teknologien er klar.
Videre ser de på sakte lading, og ønsker ladere som i fremtiden kan kjøre strøm begge veier, for å kunne lagre strøm i biler midlertidig. Prosjektet skal også ta for seg løsninger for back-up-systemer i batterier, slik at de kan lagre overskuddsproduksjon.
Her kommer Universitetet i Tromsø inn, som skal stå for systemarkitektur. En kritisk faktor for prosjektet er å få til dynamisk effektregulering, som kan kommunisere med laderne om måling av nøyaktig strømforbruk og effekt, og som slik kan være i stand til å gi hvert enkelt kjøretøy passe mengde strøm, slik at det er fulladet når det blir hentet.
Ettersom mange av bilene vil være langtidsparkerte, vil det være mulig å lade bilene over tid, når det er mest lønnsomt.
Her må det også utvikles ny software, som kan styre effekt og betalingsløsninger. For eksempel vil biler som skal hurtiglades gis høyere prioritet, samtidig som ladekostnadene i sin helhet skal holdes lavest mulig. Det må også kunne logge hva biler i fremtiden leverer tilbake til nettet.
- Ultrahurtig: Denne elbilladeren leverer sju ganger mer effekt enn det de fleste av dagens hurtigladere kan levere
– Må kunne utvikle løsningene videre
Det siste delprosjektet handler om det tidligere nevnte mobilitetsnavet. Det vil inkludere alt fra el-busser og selvkjørende busser, til shuttlebuss- og drosjetilbud til flyplassen, el-bysykler og bildelingspool.
Planen er i tillegg at de førerløse bussene skal kunne ha sitt ladepunkt på Forus Parkering, gjerne med en løsning for induksjonslading.
Målet er at de ulike gruppene skal ha ferdig sine undersøkelser til november neste år. Deretter skal en gruppe rådgivere gå med kritiske øyne over det gruppene har kommet frem til, før det tas en avgjørelse tidlig 2019.
Eirik Bergjord tror mye vil skje de neste årene, med den takten teknologien utvikler seg.
– På et tidspunkt så å man ta en avgjørelse. Vi må gjøre investeringer med tanke på dagens nivå, samtidig som det er muligheter for å utvikle de løsningene videre, sier han.
- Testet solceller for å finne hva som er best i Norge: «Hemmelig» effekt avgjorde
Viktig helhet
Enova støtter Forus Parkering med 450.000. Seniorrådgiver for transport, Konrad Pütz, mener noe av det som er spesielt interessant med prosjektet er at det tar for seg flere områder og setter dem i sammenheng.
– Vi har en enorm endring foran oss som påvirker både transport og energi, og det å få teste ut disse løsningene og finne ut hvilke barrierer vi står overfor er bra. Da er også samspillet mellom disse viktig. Vi får en bedre prosess om vi tenker på tvers, sier han til Teknisk Ukeblad.
Pütz mener styrken her er helheten. Selv om delprosjektene er interessante i seg selv, finnes det andre eksempler på smart lading, på bygninger som produserer egen strøm, på autonome kjøretøy. Konseptet til Forus parkering ser på alle samtidig, i tillegg til systemet som binder dem sammen.
Det er nettopp denne systemtankegangen som vil bli viktig fremover, med bygninger, energi og transport i ett. Med elektrifisering av transporten vil det for eksempel kunne bli utfordringer med forsyningssikkerheten fra strømnettet, og overbelastning er noe man allerede begynner å se enkelte steder i landet.
– Da må vi ha løsninger som gir mindre effektbelastning, understreker Pütz.
At andre kan lære av erfaringene Forus Parkering gjør i studien er også relevant. Alt vil bli lagt ut offentlig i regi av Enova, for at andre skal kunne finne den informasjonen de trenger og eventuelt bruke den i egne prosjekter.
– Her får vi nå testet ut noen av barrierene for teknologien og forretningsmodellen rundt løsningene. Om det viser seg å være god butikk, kan det ha god smitteeffekt.
- Da elbilsalget tok av, gjeninnførte Danmark registreringsavgiften: Resultat: Kun 17 dansker har kjøpt elbil i år
