Yichang, Kina: Det har tatt 10 år fra første spadestikk til de tre første turbinene startet kraftproduksjonen i det som skal bli verdens største vannkraftverk.
I 1993 gikk kinesiske myndigheter på tvers av verdensopinionen og vedtok utbyggingen av demning og kraftverk ved Tre Kløfter (Three Gorges). I sommer var fase to ferdig, og strømproduksjonen kom i gang med de første av i alt 14 turbiner i dammens ene ende. (Se TU nr. 28, s. 16) I løpet av de neste seks årene skal resten av demningen og enda en kraftstasjon bygges. Da vil 12 nye turbiner bidra til at Kina øker energiproduksjonen drastisk.
Likevel er ikke verdens største vannkraftverk med en årlig produksjon på 84,60 TWh fra 2009 nok til å demme opp for kraftbehovet i en av verdens raskest voksende økonomier.
- Kraftproduksjonen ved Three Gorges vil erstatte brenning av 50 millioner tonn kull i året, sier professor Guo Tao, visepresident for prosjektet.
Kraftgap
Etterspørselen etter elektrisitet vokser raskere enn utbyggingen av nye kraftverk. Økende miljøbevissthet får myndigheten til å satse på vannkraft i større grad. Kina er også det landet i verden som har størst unyttet vannkraftpotensial.
Kraftetterspørselen er i år ventet å bli på 1784 milliarder kilowattimer, det er en økning på 8,9 prosent. Men nyinstallert kapasitet er på bare 4,3 prosent. Kraftgapet øker. Myndighetene setter ekstra fart på kraftutbyggingen.
Viseminister Zhai Haohui i departementet for vannressurser opplyser at Kina hvert år framover skal bygge 2000 nye småkraftverk på opptil 50 MW i de elverike områdene av landet. - I tillegg kommer flere titalls store vannkraftprosjekter årlig. Utbyggingstakten må økes, sier han.
Hektisk bygging
Three Gorges er et viktig kraftverk for å møte det økende kraftproblemet. 26 turbiner på 700 MW hver er kraftverkets innsats mot blackout, som i år har rammet flere byer i perioder. Ytterligere seks turbiner kan bygges inn i fjell ved siden av demningen.
Noen tusen mennesker bygger nå den siste tredelen av demningen og kraftstasjonen som skal huse 12 turbiner. Det er et yrende liv, og store kraner pryder byggeplassen. Et tilsynelatende kaos hersker. Men kineserne er rolige. Her har de allerede holdt på i ti år, og alle store milepæler i prosjektplanene er holdt.
- Vi har fokus på sikkerhet, sier Guo. Han legger vekt på at de aller fleste kontrakter og byggeoppdrag utføres av kinesere og kinesiske selskaper. Utenlandsk ekspertise er likevel med, enten ved at kontraktørene har inngått joint ventures med utenlandske selskaper eller ved at konsulenter er leid inn for deler av kvalitetskontrollen.
Skepsis
Vestlige myndigheter er svært skeptiske til det kinesiske prestisjeprosjektet, som første gang ble lansert i 1918. Motstanden har dreid seg spesielt om tre forhold: Tvangsflytting av 1,2 millioner mennesker, uoversiktlige miljøkonsekvenser og katastrofen som vil inntreffe dersom demningen skulle briste.
Hjerteskjærende scener av eldre mennesker som motvillig rives ut av sine hjem har gått over TV-skjermene. Myndigheten setter hardt mot hardt og viser ingen nåde. Vannet stiger ubønnhørlig når slusene stenges.
Hittil har vannstanden steget med 40 meter siden juni, og om to år stiger den ca. 20 meter til. Hittil er 720.000 mennesker flyttet, 10 store byer jevnet med jorda og noen flere byer bygget opp høyere opp i dalsiden.
De unge kineserne som må flytte er entydig positive. Miljøkonsekvensene er det ikke alle som vil snakke om. Det er heller ikke så rart - få kjenner til dem.
- Vi regner med at 48 fiskearter vil forsvinne på grunn av endret oksygeninnhold og vanntemperatur i bassenget, sier Yangtze-ekspert Jack Le Chen. - De klimatiske påvirkningene er forsøkt beregnet, men foreløpig vet vi ikke med sikkerhet, sier han.
