MARITIM

Vannprøver viser at det fortsatt lekker radioaktivitet fra ubåtvrak

Nivået er 100.000 ganger høyere enn normalt.

Havforskningsinstituttet bruker et fjernstyrt undervannsfartøy for å finne ut om det er radioaktiv lekkasje fra den sunkne russiske atomubåten Komsomolets i Barentshavet.
Havforskningsinstituttet bruker et fjernstyrt undervannsfartøy for å finne ut om det er radioaktiv lekkasje fra den sunkne russiske atomubåten Komsomolets i Barentshavet. Foto: Havforskningsinstituttet / Ægir 6000 / NTB scanpix
8. juli 2019 - 19:03

Norske forskere fastslår at det er radioaktiv lekkasje fra atomubåten Komsomolets som sank for 30 år siden. 

Mandag ettermiddag ble det tatt vannprøver fra et ventilasjonsrør på ubåten. En av prøvene viser et radioaktivt nivå som er 100.000 ganger høyere enn i vanlig sjøvann, skriver TV 2.

To prøver som ble tatt tidligere på dagen, viste ingen utslag.

Toktleder Hilde Elise Heldal sier hun ikke er veldig overrasket over funnene, siden en russisk ekspedisjon i 2007 også fant radioaktive utslipp fra ubåten.

– Resultatene er foreløpige. Vi skal undersøke prøvene grundigere når vi kommer hjem. Nivåene vi har funnet her er på 100 bq per liter, sier Heldal til TV 2.

Norsk-russisk tokt

Norge og Russland startet lørdag et felles tokt for å finne ut om det er radioaktiv lekkasje fra Komsomolets. Det norske forskningsfartøyet G.O Sars gikk fra kai i Tromsø lørdag og satte kurs mot den sunkne russiske atomubåten.

For å kontrollere om atomubåtverket lekker, brukes et norskbygd fjernstyrt undervannsfartøy, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding.

– De nye undersøkelsene er viktige for å forstå den forurensningsrisikoen som Komsomolets utgjør, sier seksjonssjef Ingar Amundsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Minst tre er døde etter en eksplosjon i et underjordisk anlegg ved et vannkraftverk i Nord-Italia.
Les også

Italia: Frykter flere døde etter eksplosjon i vannkraftverk

Krevende

Ettersom ubåten ligger svært dypt, regnes arbeidet med å samle inn prøver av sjøvann og havbunn ved ubåtvraket som krevende.

Forskerne benytter derfor det fjernstyrte undervannsfartøyet Ægir 6000. Dette gir mulighet til å gå helt ned til vraket og samtidig gi operatørene i skipet direktebilder. Undervannsfartøyet har armer som kan ta med seg prøver opp til dekk, noe som gjør at forskerne både vil kunne se vraket på nært hold og få presise prøver, opplyser Havforskningsinstituttet (HI).

Første del av kongeskipet Vasas nye kjølstøtte settes sammen. Dagens 17 utvendige støtter erstattes av 27 spesialdesignede vugger bygget i stål. Årsaken til endringen er at skipets skjøre trevirke risikerer å synke inn i skroget over tid. Takket være innebygde måleinstrumenter vil man også kunne måle vekten på skipet etter skiftet.
Les også

Vasaskipet synker igjen – reddes med nye støttevegger

Oppdaget lekkasje

Den russiske atomubåten Komsomolets sank 7. april 1989 etter at det brøt ut brann i styrehuset. Ubåten sank sørvest for Bjørnøya i Norskehavet, og 42 av mannskapet på 69 omkom. Resten ble berget av fiskebåter.

Atomubåten har en kjernefysisk reaktor og to torpedoer med atomstridshoder om bord der den ligger på 1.700 meters dyp. Tidligere russiske undersøkelser har vist at det har vært radioaktive utslipp fra reaktoren, og at ubåten har store skader, særlig i frontdelen.

Russland gjorde sju undersøkelser av Komsomolets mellom 1989 og 2007. Det ble da dokumentert radioaktiv lekkasje fra ubåten. Radioaktive stoffer kan tas opp i næringskjeden og bidra til at fisk og andre marine organismer blir forurenset.

Overvåkingen vil fortsette

Norske undersøkelser fant forhøyede konsentrasjoner av det radioaktive stoffet cesium-137 i bunnvannet rundt vraket i perioden 1991–93, men det er ikke funnet spor av slike lekkasjer rundt ubåten i etterkant. Norge har gjort undersøkelser av havet rundt Komsomolets hvert år siden 1990.

– Det er viktig at overvåkingen fortsetter, slik at vi har oppdatert kunnskap om forurensningssituasjonen i området rundt vraket. Overvåkingen bidrar til å sikre forbrukerens tillit til den norske fiskerinæringen, sier forsker Hilde Elise Heldal i Havforskningsinstituttet.

NND har gjort målinger av radioaktiviteten ved slagghaugen. Her måles nivåene i veikanten ved det forurensede området.
Les også

Sliter med å bli kvitt 60 år gammelt radioaktivt slagg

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.