La det være sagt med en gang. Vi synes det er bra at Sylvi Listhaug går av som olje- og energiminister. Hun hadde for mange kontroversielle uttalelser og holdninger om både utenlandskabler og vindkraft til å kunne bli en troverdig statsråd for hele energifeltet.
Før hun tiltrådte statsrådsposten i midten av desember i fjor var Listhaug kjent for sin motstand mot vindkraft. Både på land og til havs. I tillegg hadde hun uttrykt motstand mot strømkabler utenlands.
I sin korte tid som statsråd for energifeltet, fremstod hun imidlertid som en nyfrelst fossilist. Hun ville lete og produsere. Og var veldig tydelig på at norsk oljevirksomhet skulle vare lenge. Så tydelig var hun, at selv folk innen oljebransjen syntes at «det ble litt mye».
Mener NVE er Norges største hinder for å nå klimamål
Pisket opp stemningen
Vi ser derfor ikke bort fra at deler av petroleumsbransjen nå puster lettet ut over hennes avgang. Listhaugs nærmest religiøse tilbedelse av oljebransjen pisket opp stemningen og økte engasjementet blant dem som ønsker tydelige rammer for å redusere eller avvikle norsk petroleumsvirksomhet.
Stortingsvalget til neste år blir et klimavalg. Primært unge velgere aksepterer ikke lenger at oljebransjen får fortsette løpet med å finne oljefelt som kloden uansett egentlig ikke tåler at blir utvunnet. Også stadig flere etablerte velgere sier at det er nok. Presset mot politikerne øker, i takt med stadig flere krever at Norge må ta et oppgjør med oljevirksomheten, en virksomhet som samtidig er den største bidragsyteren til å finansiere vår velferd.
Overgangen blir ikke lett. Men den blir ikke lettere om statsråden for feltet aktivt provoserer motstanderne – slik vi mener Listhaug bidro til i løpet av bare en drøy måned i stolen.
Dersom dagens regjeringspartier ønsker å vinne neste års «klimavalg», bør de utnevne en olje og energiminister som klarer å jobbe for fremtidens løsninger – ikke bare fare med propaganda på vegne av petroleumsbransjen.
Må respektere forskning og fakta
Våre ønsker til en ny olje- og energiminister er en person som respekterer forskning og fakta. Som ikke åpenlyst har vært klimafornekter og som er nysgjerrig og entusiastisk til fornybare energiformer. Dette innebærer vindkraft på både land og hav. Og til og med åpenhet for hvordan Norge kan bidra til at også andre nasjoner kan lykkes med omstillingen, slik som for eksempel strømkabler til utlandet vil kunne gjøre.
Vi tror også at en olje- og energiminister bør være åpent progressiv hva angår redusert letevirksomhet, avholdenhet i å åpne nye områder og være offensiv hva angår teknologioverføring til nye og fornybare løsninger.
Verden vil sannsynligvis forstå at vi ønsker å maksimere profitten på de feltene vi allerede har i drift. Mens det er langt lavere forståelse for at rike Norge skal lete etter ressurser som vi aldri vil kunne hente opp dersom vi skal holde oss til internasjonale avtaler vi allerede har inngått.
At landet trenger en dreining bort fra «drill baby, drill»-linjen til Frp, synes klart. Norges omdømme tar skade av en for offensiv petroleumspolitikk. Et eksempel på det er CNNs ferske oppslag «Norway says its new giant oil field is actually good for the environment. Critics call it climate hypocrisy».
Fremtiden for norsk olje- og gassvirksomhet forblir krevende. Det krever kløkt – ikke propaganda.
Rederiforbundet frykter handelsbarrierer
