Det er flere grunner til å la en varmepumpe stå for boligoppvarmingen. For det første får man svært billige kilowattimer og for det andre er det nå forbud mot å fyre med fossil olje. Teoretisk kan man bruke såkalt bioolje, men det er virkelig dyrt. Årsaken til at så mange boliger brukte oljefyr var rett og slett kapasiteten i strømnettet, og produksjonen av strøm.
Det er mange former for varmepumper, men generelt kan man si at de er mer lønnsomme jo større varmebehovet er. Det vil si at i eldre hus med dårlig isolasjon gjør varmepumper stor forskjell, fordi de kan levere mye og billig varme.
Å løse problemet kun via varmepumper er kanskje litt bakstreversk. Det bør ikke komme i veien for bedre isolasjon og andre tiltak som reduserer varmebehovet.
Henter varme
Alle varmepumper fungerer ved at de henter gratis varme fra omgivelsene som luft eller vann, og bruker energi for å heve temperaturen på den andre siden. Jo mindre dette varmeløftet er, jo mindre energi trengs det for å skape en viss varme. Det er argumentet for å bruke energibrønner ned til 200 meter eller dypere. Der nede er man trygt over på varmegrader uansett hvor kaldt det er lufta. Likevel kan det blir kaldt der nede også, om man skal varme opp et for stort hus og kjører bergvarmepumpa for hardt. Da kan to borehull eller et som er dypere være løsningen.
Den raske og rimelige veien til en varmepumpe er selvfølgelig luft-til-luft-varmepumper. De er så lønnsomme at det ikke er noen støtteordning til slike. Har man et hus med passe stort varmebehov er tilbakebetalingstiden normalt svært rask når strømprisen ikke er for lav.
Luft-til-luft-varmepumper ble utviklet fra tradisjonelle aircondition anlegg. Det spesielle er at de kan brukes både til oppvarming og kjøling. Dette bestemmes ut ifra hvor i anlegget man henter og avgir varme. Det å kunne bruke dem til luftkjøling er også en bonus på varme sommerdager.
Slike varmepumper har blitt allemannseie, og de har gradvis blitt bedre år etter år. Over halvparten av alle småhus har en slik. Effektfaktoren / årsvarmefaktoren har krøpet oppover, og dagens pumper gir gjerne dobbelt så mye varme i forhold til energien de forbruker – selv om det er minus 15 grader ute. Når fyringssesongen starter og utetemperaturen kryper under 7 grader er det mange pumper som gir over 5 kW varme for hver kW de bruker i strøm.
Mindre vannbåren varme
I Norge har vi mindre vannbåren varme enn i nabolandene. Det er rett og slett fordi vi har hatt tilgang på mye og billig strøm gjennom mange år. Da har vi fått mindre oljefyring, men også mindre fjernvarme. Det betyr også at vi har hatt utfordringer med å bli kvitt varmeoverskuddet når vi begynte å forbrenne avfall i stedet for å legge det i deponi.
De som har vannbåren varme, har fra i år fått et forbud mot å benytte fossil olje til oppvarming. Alternativet er kostbar bioolje eller en elektrokjel. Alternativet for å benytte radiatorene eller den vannbårne gulvvarmen er en varmepumpe som genererer varmt vann og henter den termiske energien fra en energibrønn, fra jordvarme, sjøvarme eller fra grunnvannet. Et annet alternativ er å hente varmen fra uteluften.
Alle slike anlegg er som regel større og mye dyrere enn luft-til-luft-varmepumper, men de har en stor fordel: De varmer opp alle rom i huset som har radiatorer eller gulvvarme. Dessuten gir de også varmt tappevann som kan stå for en stor del av energiforbruket. Spesielt i godt isolerte boliger, med lite oppvarmingsbehov, er varmt tappevann en stor del av energiforbruket.
En enkel løsning for slike boliger er en såkalt tappevannsvarmepumpe. Det er en enkel varmepumpe som benytter uteluft til å varme tappevann.
Stillegående
Nok en variant er en såkalt avtrekksvarmepumpe. I stedet for å ventilere ut varm luft gjenvinner den varmen, og bruker den til både romoppvarming og til varmt tappevann.
Generelt kan man si at varmepumper som leverer varme i form av vann er mer lønnsomme jo dårligere isolert huset er og jo større det er. Likevel er det ingen grunn til å unnlate å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. De vil som regel være mer lønnsomme enn å bruke ekstra strøm til varmepumpa.
Vannbåren varme har et par andre fordeler som ikke er å åpenlyse. De er svært stillegående, og de kan også brukes til kjøling om man har en såkalt viftekonvektor. En luft-til-vann-varmepumpe vil kjøre i kjølemodus for å lage det kalde vannet, men vann fra energibrønnen eller nede i jorda trenger bare å sirkulere vannet som er kaldt nok i utgangspunktet. Det eneste strømforbruket går da til sirkulasjonspumpa og vifta, som bruker svært lite. En annen fordel er selvfølgelig at man får Enova-støtte til installasjonen (fra 1. april støtter ikke lenger Enova luft-til-vann- og avtrekksvarmepumper).
Enkelt prinsipp
En varmepumpe som kan levere flere kW varme for hver kW strøm den bruker kan høres ut som en perpetuum mobile. Om det bare var så vel, men det er det ikke. En varmepumpe er dessverre bare en energiflyttemaskin, men nyttig nok. Den brukes ikke bare til å varme opp, men til å kjøle ned, som i kjøleskap og frysere.
Enkelt forklart består en varmepumpe av en kompressor og en strupeventil, det vil si det motsatte av en kompressor. De er forbundet med en krets hvor det flyter et arbeidsmedium. Det kan være mange ulike væsker, men en som har de riktige egenskapene for å la seg komprimere og ekspandere.
Mellom kompressoren og strupeventilen finner vi to varmevekslere på hver side. Når dampen går gjennom kompressoren blir gassen presset sammen, og da øker temperaturen (som når en sykkelpumpe blir varm). Når den går gjennom neste varmeveksler gir den fra seg varmen til luft eller vann som varmer opp huset.
Når varmen avgis faller temperaturen, og gassen kondenserer til en væske. Når væsken går gjennom strupeventilen faller trykket, og væsken blir til kald gass som er klar til å ta opp varme igjen.
