Den danskutviklede forbrenningsappen er ikke bare rettet mot Aduros egne ildsteder.
Også konkurrentenes peisovner kan utnytte det nye sensorbaserte systemet som kan optimalisere forbrenningen.
– Vi skal sikre at brukerne får så mange kWh ut av veden som mulig, samtidig som de forurenser minst mulig, sier sjefen for Aduro, Christian Skovbo, på telefon fra Danmark.
Sensorbasert
Smart Response-systemet er basert på en termosensor og en sensor som forteller når døra på ovnen har vært oppe. Det indikerer at det er lagt inn mer ved i brennkammeret.
Poenget er å fortelle brukerne når forbrenningen skjer innen riktig temperaturområde, men i eldre peisovner må de selv sørge for riktig trekk. Ideen er at feedback fra ildstedet vil gjøre folk til fyringseksperter.
– Det er ikke enkelt for vanlige folk å vite hva som er korrekt temperatur. Med Smart Response kan de se temperaturkurvene grafisk i appen, og da er det lett å fyre riktig ved å justere driftsbetingelsene til peisovnen, altså trekken, sier Skovbo.
Hva som er riktig fyring varierer fra modell til modell, men sammen med Teknologisk Institutt i København har selskapet utviklet algoritmer tilpasset svært mange.
– Naturlig nok fungerer algoritmene best på våre egne modeller, men ved å justere dem til tegninger og data om andres gamle og nye peisovner, kan vi tilpasse dem slik at de i hvert fall er 90 prosent av idealtilstanden, forklarer han.
Aduros nyeste ovner er utstyrt med et system for å regulere primærluften automatisk slik at brukeren ikke trenger å gjøre det selv.
Smart Response koster rundt 900 kroner, men da må brukeren sørge for å montere systemet selv. Sensorene er koblet med kabel til en liten boks som kommuniserer med smartmobilen via Bluetooth og som gir brukerne et bilde av forbrenningsforløpet og temperaturen.
- Se NO2-«skyen» over Oslo: Selv ikke de mest omfattende listene med tiltak vil være nok
Best på nye
Det har gått greit å utvikle algoritmene for ovner tilbake til 1995. Det var da kravet om typegodkjenning av peisovner og som gjør at det finnes gode data om de ulike modellene fra denne perioden.
Problemet er ovner som er eldre enn dette. Slike peisovner har ikke sekundærforbrenning, og det er smått med datagrunnlag.
Dette er en type ildsteder myndighetene gjerne ser at vi bytter ut. De forurenser mye mer enn de moderne.
Fordelen med de gamle ovnene er at det er enklere å få fyr på veden i dem.
.png){kind=logo}
– Disse gamle peisovnene har mye dårligere virkningsgrad enn de nye rentbrennende. Helt ned i 40 til 50 prosent. De har gjerne røykgasser på rundt 450 grader og da trekker det godt i pipa, påpeker Skovbo.
- Fjerner svevestøv: Dette er verdens første gigantiske støvsuger for uteluft
Sliter med dårlig trekk
Moderne ovner med god virkningsgrad på rundt 80 prosent leverer fra seg mye mer varme i huset, i stedet for i pipa, men da blir røykgassene kaldere, typisk 200 til 250 grader. Det gir mye dårligere trekk.
– Det er også mer motstand i en slik ovn fordi gassvekslingen er mer kompleks, og det reduserer også trekken. Trekkforholdene påvirkes i stor grad av utformingen av pipeløpet, men vi opplever at hver tiende kunde har trekkproblemer. Det understrekes også av data som er samlet inn av feiere fra hele Europa. De forteller at mellom 10 og 15 prosent av pipene er for dårlige for moderne peisovner, sier Skovbo.
For dårlig trekk betyr at det er vanskelig å få i gang forbrenningen, men også at det kommer røyk ut i rommet, og at den røyken som kommer ut har for lav fart slik at den forurenser lokalt.
Er trekken for dårlig kan det være dårlig nytt for naboene. Dårlig trekk gjør også at partikkelutslippet øker kraftig.
Tre i én: Denne roboten fjerner snøen, klipper gresset, og raker løv
Hjelp til dårlige piper
For å hjelpe de som sliter med trekken har Aduro utviklet Draft Optimizer. Det er rett og slett en vifte som monteres på toppen av pipa og sørger for god trekk enten ovnen vil eller ikke.
Vifta leveres med åtte meter kabel som trekkes ned langs pipa og under taksteinen til et sted som egner seg for gjennomføring. Kabelen ender i en 24 volts strømforsyning og en styringsenhet som snakker med en fjernkontroll på radio over 433 MHz.
– Rekkevidden til fjernkontrollen er mellom 30 og 40 meter, litt mindre hvis det er i et murhus, sier Skovbo.
Aduro jobber med å videreutvikle appen slik at Draft Optimizer også vil kunne styres via den.
De jobber også med å koble informasjonen fra de ulike peisovnene til en nettskyløsning slik at de kan bruke all informasjonen og optimalisere algoritmene. Det vil gjør at brukerne vil få stadig bedre styring av forbrenningen og redusert både vedforbruk og forurensing.
- Tips for vedfyring: Hvordan oppnår du optimal trekk og riktig fyring i vedovnen?
Usikker på nytteverdi
Ikke alle tror smarte ovner vil ha noen særlig nytteverdi. Konserndirektør for salg i Jøtul, René Christensen, forklarer at de ikke ønsker å putte sensorer på sine peisovner.
– Vi er per dags dato usikker på effekten av dette. Det er ikke så vanskelig å justere forbrenningen til det optimale området, men i noen tilfeller kan det være dårlig trekk. Da hjelper ikke sensorer, sier han.
Christensen påpeker at det i Norge er påbudt med såkalt cleanburn-teknologi, som er en sekundærforbrenning, og det stiller større krav til trekken i pipa.
– Er ikke den god nok kan det være fornuftig å investere i en avtrekksvifte. Det er flere produsenter av slike vifter og de sørger for god trekk selv om pipa ikke er optimal, sier konserndirektør for salg i Jøtul, René Christensen.
- 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig?
