Bakgrunnen er frykt for sikkerhetssituasjonen i Europa, sier Vedum til NRK.
– Her må det skje en kraftfull opptrapping. Det må være mer til hæren, mer til heimevernet, vi må sikre luftforsvaret og sjøforsvaret, sier Vedum til rikskringkasteren.
– Vi legger fram vår langtidsplan som kommer til å være den første planen der Natos 2-prosentmål er inne, legger han til.
Nato har et mål om at medlemslandene skal bruke 2 prosent av landets inntekter på forsvar.
Større grep
I fjor økte EU-landene sine investeringer i forsvar med om lag 270 milliarder euro, ifølge EU-president Charles Michel.
Under den nylig sikkerhetskonferansen i München varslet statsminister Jonas Gahr Støre den største bevilgningen til Forsvaret siden andre verdenskrig.
Nato har økt forsvarsbudsjettene sterkt siden 2014, og i år vil medlemslandene totalt investere 380 milliarder dollar i forsvar.
Samtidig sa Støre at regjeringen ville legge fram en langtidsplan som sikrer de største bevilgningene til Forsvaret etter andre verdenskrig.
– Norge har behov for å styrke forsvaret sitt. Vi har styrket det med 40 prosent siden vi kom i regjering, men nå må vi gjøre et større grep for flere år framover, sa Støre.
Må styrkes
Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, la nylig frem "Forsvarsanalysen 2024", hvor det ble presentert flere råd og tiltak.
Økt operativ evne, fortsatt støtte til Ukraina, tettere nordisk samarbeid, tilstrekkelig personel og kompetanse er noen av punktene.
– Vi er ikke tilstrekkelig rustet for den situasjonen vi nå møter, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) da han nylig talte til et fullsatt Oslo Militære Samfund.
En ny langtidsplan vil kreve finansielle ressurser for å dekke både økonomiske og operative gap før styrkestrukturen eventuelt kan utvides, heter det av FFI-rapporten.
– Vi er nå i et landskap der forsikringspremien øker. Vi må bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap. Vår evne til å forebygge, avverge og håndtere en krise eller krig må styrkes, sa statsråden.
FFI mener også at Forsvaret bør utforme et tydelig, omforent og realistisk ambisjonsnivå og konsept for utvikling av evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord, i tett samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO.
I tillegg bør Forsvaret bidra til å fastsette et ambisjonsnivå for sin rolle i håndteringen av et kjernevåpenangrep.
