Havarikommisjonen er kritisk til Vegvesenets manglende oppfølging etter Tretten bru-rapport i 2016. Det vil bli gjenstand for videre undersøkelser, skriver Vegvesenet i en nyhetsmelding på sine egne hjemmesider.
– Dette er en grundig, god og viktig rapport. Vi stiller oss bak vurderinger og anbefalinger. Når vi nå sitter med fasiten for hvorfor Tretten bru kollapset, så må vi beklage at dette skjedde og sørge for at dette aldri skjer igjen. At brua kollapset, er fullstendig uakseptabelt. Det samme gjelder at anbefalingene om forsterkning fra 2016 ikke ble fulgt opp. Hvordan det kunne skje må vi til bunns i og lære av. Vi støtter derfor fullt ut beslutningen om å gå videre med undersøkelser, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen i meldingen.
Han har lest rapporten fra Statens havarikommisjon (SHK), som ble offentlig tirsdag morgen. 15. august 2022 kollapset Tretten bru i Øyer og falt ned i Gudbrandsdalslågen og på E6, etter å ha vært i drift i om lag ti år. Havarikommisjonen har sammen med en ekstern faggruppe gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen.
- Her kan du lese SHKs rapport om Tretten bru.
Svekkelse over tid
Det er en delrapport – nummer 1 – SHK har presentert. Den konsentrerer seg først og frem om selve brukollapsen.
Tretten bru
- Tretten bru kollapset 15. august 2022 etter å ha vært i drift i cirka ti år, mest sannsynlig som følge av blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva.
- Det er overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid (utmatting).
- Tretten bru var prosjektert etter den tidligere norske standarden som ikke hadde retningslinjer for kontroll mot blokkutriving som bruddform.
- Etterregningen gir en utnyttelsesgrad på ca. 200 prosent i forhold til brudd i aktuelt område, inklusive innebygde sikkerhetsfaktorer i gjeldende regelverk.
- Tretten bru ble ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad av Statens vegvesen i 2016 da brua ikke ble forsterket og ingen andre tiltak eller restriksjoner ble iverksatt.
«Brua kollapset etter blokkutriving i en av diagonalelementene av tre. Bruddstedet har vært utsatt for svekkelse over tid», heter det i rapporten.
Etterregning av knutepunktene viser en overutnyttelse av kapasiteten i forhold til dagens regelverk for prosjektering. Dagens regelverk krever at man skal sjekke for denne bruddformen, men ikke i regelverket som lå til grunn for prosjekteringen. Etterregningen etter nytt regelverk gir en utnyttelsesgrad på over 200 prosent i forhold til kapasitet i bruddgrensetilstand.
«Belastningen på brua da den kollapset, var betydelig lavere enn det den var prosjektert for. Det er derfor sannsynlig at kritiske deler av brua var degradert som følge av utmatting i treet», heter det i rapporten.
Kritisk til manglende oppfølging
Etter kollapsen av Perkolo bru i 2016 – som også var en fagverkbru i tre – gjennomførte Statens vegvesen en etterregning og sjekk av tilsvarende bruer etter nytt regelverk med kontroll mot blokkutriving. Man fant da de samme overutnyttelsene som SHKs ekstern faggruppe har beregnet, og anbefalte at Tretten bru ble forsterket på disse punktene.
En slik forsterkning ble aldri gjennomført.
«SHK er kritisk til at Vegvesenet ikke fulgte opp dette i tilstrekkelig grad da ingen tiltak eller restriksjoner ble iverksatt», skriver Havarikommisjonen.
– Dette må vi komme til bunns i. Svaret har vi ikke i dag, det må vi erkjenne. Det er svært alvorlig og helt uholdbart. Men gjennom SHKs videre arbeid, som skal se på hvorfor anbefalingene i 2016 ikke ble fulgt opp, og den nye eksterne gjennomgangen av bruforvaltningen som vegdirektøren har bestilt, så skal vi komme til bunns i dette. Dette er en sak hvor alle steiner må snus og alle kortene må på bordet. Alle trafikanter skal være trygge for at bruene våre er trygge å bruke, sier Laksforsmo i meldingen.
SHK mener at kollapsen av Tretten bru synliggjør nødvendigheten av blokkutriving som kontroll ved prosjektering av trekonstruksjoner. Med bakgrunn i dette fremmer SHK en sikkerhetstilråding om etterregning og kontroll av eksisterende trebruer mot blokkutriving.
Utnyttelsesgraden på over 200 prosent for knutepunkt som SHK peker på, er en teoretisk beregning målt opp mot forskriftslast for Tretten bru. Det vil si hvor mye belastning knutepunkt maksimalt tåler.
Brua har ikke vært utsatt for slike maksimale belastninger. SHK mener at kollapsen skyldes mindre overbelastning av knutepunkt over tid, og som til slutt gjør at brua kollapser. Det skyldes ikke en enkelthendelse, men sammenhengende overbelastning.
Videre undersøkelser
Havarikommisjonen er ikke ferdig. En kommende delrapport 2 vil ha fokus på Vegvesenets bruforvaltning og oppfølging av Tretten bru gjennom bruas livsløp, med utgangspunkt i hovedfunnene som er identifisert gjennom de tekniske undersøkelsene.
– Selv om vi nå vet hvorfor brua rent teknisk falt ned, er det fortsatt ubesvarte spørsmål om hva som skjedde i 2016. Statens vegvesen er organisert helt annerledes i 2023 enn i 2016 knyttet til ansvar og roller. Selv om vi ser klare forbedringer i måten vi tar vare på det vi har, så trenger vi et svar på at en slik fagrapport og varsel om behov for forsterkning ville blitt fanget og fulgt opp i dag. Derfor har vegdirektøren bestilt en ekstern, uavhengig og helhetlig gjennomgang av hele bruforvaltningen, sier Laksforsmo i meldingen.
SHKs sikkerhetstilrådning
Tretten bru kollapset 15. august 2022 etter å ha vært i drift i om lag 10 år, mest sannsynlig som følge av blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva. Det er overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid (utmatting).
SHK mener at kollapsen av Tretten bru synliggjør nødvendigheten av kontroll for blokkutriving i Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1.
Statens havarikommisjon tilrår Statens vegvesen som veimyndighet å formidle til eiere av trebruer en anbefaling om å etterregne og kontrollere knutepunkt med strekk i fiberretning for blokkutriving i henhold til Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1, og iverksette hensiktsmessige tiltak ved funn av overutnyttelse.
Vegvesenet vil følge opp SHKs sikkerhetstilråding om å etterregne og kontrollere knutepunkt i strekk for blokkutriving og utmatting for trebruer. Etaten vil også informere og bistå andre brueiere slike at de kan gjøre tilsvarende for sine bruer.
– I påvente av SHKs delrapport 2 og den eksterne gjennomgangen som er bestilt opprettholdes det at ingen nye fagverksbruer i tre vil bli godkjent av Vegdirektoratet fremover. Dette vil eventuelt bli vurderes på nytt etter at dette arbeidet er sluttført, sier Laksforsmo.
Omfattende aktivitet
Statens vegvesen har hatt en omfattende aktivitet etter at Tretten bru kollapset. Allerede dagen etter brukollapsen ble alle tilsvarende bruer fagverkbruer i tre stengt. Det er gjennomført spesialinspeksjoner og etterregning-arbeid for disse bruene på vegne av alle de ulike brueiere. Vegvesenet har vedlikeholdsansvar for åtte av disse bruene, mens fire av disse tilhører Viken og Innlandet fylkeskommuner. Etter dette er det blitt arbeidet med tiltak og løsninger for bruene.
– Vi har siden brukollapsen bistått Innlandet fylkeskommune i arbeidet med å få på plass en erstatningsbru etter Tretten brukollapset. Vegvesenet har bidratt med materiell fra våre lagre for bruberedskap og bidratt med kompetanse i planlegging, prosjektering og bygging av den nye midlertidige brua, som ble åpnet i juni, sier Laksforsmo.
Statens vegvesen har aktivt delt kunnskap fra spesialinspeksjonene og etterregning av fagverksbruene i tre med andre brueiere – som fylkeskommuner, kommuner, Forsvaret og BaneNor, samt konsulentbransjen. Det er i tillegg blitt sett på inspeksjonsrutiner, regelverk, metoder for forsterkning og satt i gang forskningsprosjekt med NTNU for å få ytterligere kunnskap om trebruer.
