.jpg)
Statens vegvesen (SVV) kom i november 2022 med en konkurranse for å kjøpe svevestøvmåler til måling av luftkvalitet. Verdien var anslått til 1,2 millioner kroner, og tilbudsfrist var 6. desember 2022.
Kontrakten skulle tildeles på grunnlag av lavest pris. Men i kravspesifikasjonene sto det at den årlige hovedservicen på måleinstrumentet skulle utføres av SVV selv, og det skulle skje der måleren er plassert. Det skulle ikke være nødvendig å frakte instrumentet bort.
Det kom inn ett tilbud, fra firmaet Acoem. Flere andre firmaer ble avvist, deriblant Lørenskog-firmaet Industriell Måleteknikk (som vi heretter kaller IM). Årsak: Firmaet kunne ikke oppfylle kravet om hovedservice på stedet.
IM kontaktet like etterpå SVV og framholdt at det kun er en spesifikk måler («Palas Fidas 200») eller en lisensversjon av den som oppfyller kravet om hovedservice på stedet.
IM mente at SVV hadde brutt både anskaffelsesforskriften og de grunnleggende prinsippene i loven ved å stille det kravet.
SVV svarte at de hadde en klar begrunnelse for kravet: Etaten vil ha minst mulig nedetid på instrumentet.
Vegvesenet inngikk kontrakt med Acoem, og etter en del korrespondanse endte saken hos Kofa (Konkurransenemnda for offentlige anskaffelser).
Var kravet diskriminerende?
Kofa sier at riktignok har ikke IM deltatt i konkurransen, men er likevel en mulig leverandør av svevestøvmålere. IM har dermed et reelt behov for å få prøvd lovligheten av kravet.
Kofas sekretariatet finner at kravet var egnet til å begrense konkurransen. Men: Krav
som utelukker noen deltakere fra en konkurranse er ikke ulovlig diskriminerende hvis innkjøperen kan vise til et saklig behov for kravet.
SVV forklarte at hensikten med kravet er å sikre lav nedetid på instrumentet. Lengden på nedetiden har betydning for kvaliteten på målingene og dataene som innhentes. Kort nedetid gir et riktigere bilde av situasjonen på målestedet, sammenlignet med situasjonen ved lang nedetid.
IM påpekte at deres produkt er like bra som Acoem sitt, selv om det ikke oppfyller kravet til stedlig hovedservice. IM kunne leveres et reserveinstrument i den tiden som hovedservicen pågår, og det sammen med en rapport som viser nøyaktigheten av målingene før og etter kalibrering.
Ifølge Kofa er det ikke avgjørende at IM mener at deres produkt er av like god eller bedre kvalitet. Uansett kan Vegvesenet bruke et bredt skjønn i den faglige vurderingen av hvilke krav som skal stilles. Oppdragsgiveren står fritt til å definere sitt eget behov, og i dette tilfellet er behovet begrunnet på en saklig og objektiv måte.
Kofa sier at kravet om stedlig hovedservice er saklig begrunnet, og verken i strid med forskriften eller de grunnleggende prinsippene i loven.
Kofas sekretariat fant at klagen klart ikke kunne føre fram, og 14. mars ble klagen avvist som «uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda».
Men IM ga seg ikke, og sendte klage på klagenemndas avgjørelse.
Klart svar på klagen
I slike tilfeller er det klagenemndas leder som er klageinstans.
Nemndas leder er helt enig med sekretariatet. Kravet om hovedservice på plasseringsstedet er saklig og objektivt og viser til den faglige begrunnelsen som er gitt for kravet.
Nemndas leder bemerker spesielt i sammenhengen at oppdragsgiveren her har «...et betydelig innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig.»
Lederen nevner også at andre oppdragsgivere skal ha satt tilsvarende krav både som
kvalifikasjonskrav og som et relevant moment under evalueringen av tildelingskriteriene. Dessuten framgår det av saksdokumentene at Vegvesenet faktisk ønsket at flere leverandører skulle kunne levere måleinstrumenter hvor hovedservice skal kunne utføres på stedet.
Nemndslederens konklusjon fra 29. mars er at Vegvesenets krav ikke er i strid med anskaffelsesforskriften eller anskaffelsesloven. Klagen fra IM er fortsatt avvist som uhensiktsmessig for behandling.
.jpg)
Det virker som miljømyndighetene har mer kompetanse på jus enn avløp
