Spriket i verdivurderingen av de 60 dekarene på Lomoen i Nord-Fron har vært på så mye som fire millioner kroner.
Før E6 i Gudbrandsdalen ble bygd så overtok Statens vegvesen om lag 130 eiendommer på strekningen fra Frya i Sør-Fron til Lomoen i Nord-Fron. For cirka 110 av eiendommene ble erstatningen avgjort i minnelighet. 19 grunneiere var uenige med Vegvesenet om erstatningen og krevde skjønn. De stevnet etaten inn for Sør-Gudbrandsdal tingrett i 2013. Tingretten la fram sitt skjønn i januar 2015. Men de samme 19 grunneierne begjærte overskjønn, og det kom i februar 2016. Her ble erstatningen avgjort for de fleste, men Vegvesenet anket deler av overskjønnet, det vil si erstatningen til eierne av de tre omtalte områdene på totalt snaue 60 dekar.
Saken ble altså sparket videre til Høyesterett, som opphevet lagmannsrettens overskjønn for disse grunneierne. Årsaken var feil i rettsanvendelsen. For resten av de 19 grunneierne ble lagmannsrettens skjønn rettskraftig.
Saken gikk dermed til ny behandling i Eidsivating lagmannsrett, som avsa dom i februar i år.
Varierende verdi
Verdifastsettelsen for de 60 dekarene har variert påfallende mye fra rettinstans til rettsinstans. Tingrettens skjønn verdsatte arealet først til vel 500.000 kroner. Lagmannsrettens overskjønn fra 2016 kom derimot til en verdi på vel 4,5 millioner kroner. Sånn sett kan det sies at det nye overskjønnet fra februar i år har havnet på en gylden middelvei med drøye 2,1 millioner kroner. Vegvesenet sparte altså rundt 2,4 millioner kroner i erstatning på å anke.
Verdifastsettelsen kompliseres av at området inneholder grusressurser, og at arealet etter uttak av grusen sannsynligvis ville ha blitt brukt til næringsformål. Partene var også enige om det.
Tvisten dreier seg derimot om når grusmassene kunne påregnes å være tatt ut, og når arealet kunne selges. I 2025 eller i 2030, som Vegvesenet så for seg? Hvor mye ville da arealet kunne selges for?
Grunneierne mente derimot at det er større etterspørsel etter tomter i området enn Vegvesenet antok, og mente det var sannsynlig at grusressursen kunne vært tatt ut i løpet av ti år fra 2008.
Pressområde
De 60 dekarene ligger på Lomoen på vestsiden av Lågen ved Vinstra. Verdien av selve grusressursen ble forøvrig avgjort ved overskjønnet i 2016. Lagmannsretten skulle nå se på verdien av selve arealet. Kort sagt: Hva kunne grunneierne ha fått av pris om de hadde tatt ut grusressursene først og deretter solgt arealet til næringsformål?
Lagmannsretten fant at arealene ikke ville blitt tatt i bruk som næringsarealer før i 2030. Da var beregningsgrunnlaget på plass, og så måtte retten se på kvadratmeterpris for tomtene.
En annen eiendom på Lomoen er solgt som råtomt for 298 kr pr m2. Nord-Fron kommune har solgt mange tomter over tid, og prisen har ligget på fra 15 til 37 kroner pr kvadratmeter, men kommunen har også solgt med tap. Opparbeidelse ville ha kostet 140 kr/m2. Retten fant at en vanlig kjøper ville ha betalt 180 kr pr m2 for råtomt til næringsformål i dette området. Retten fastsatte så salgsverdien for arealet til 35,61 kr pr m2.
Grunneierne får i slike tilfelle erstatning tilsvarende det høyeste av salgsverdi og bruksverdi, men retten fant ikke at bruksverdien ville ha vært høyere.
Med kvadratmeterprisen på drøye 35 kroner havnet erstatningen for de snaue 60 dekarene altså på vel 2,1 millioner kroner. I tillegg kommer en avsavnsrente på fem prosent fra tiltredelsestidspunktet.
De aktuelle grunneierene har tidligere fått forskudd på erstatning fra Vegvesenet, og disse beløpene går til fradrag fra den endelige erstatningen.
Partene var ogå enige om at Statens vegvesen skal dekke de saksøktes utgifter til teknisk/sakkyndig og juridisk bistand. Det er videre enighet om at saksøker skal dekke de lovbestemte utgiftene ved skjønnet.
Sakskostnader ble vel 218.000 kroner for dette overskjønnet. Under Høyesterettsbehandlingen måtte Vegvesenet dekke nærmere 230.000 kroner i sakskostnader.
Overskjønnet var enstemmig.
