I forbindelse med veiprosjektet E39 Svegatjørn-Rådal gikk Veidekke til søksmål mot staten. Konsernet mente at Statens vegvesen hadde avsatt altfor kort byggetid og derfor brutt byggherreforskriften.
Saken gjelder spørsmål om de avtalte dagmulktbelagte fristene som er knyttet til tunnelarbeidene i Lyshorntunnelen kan settes til side fordi byggherren ikke har avsatt tilstrekkelig byggetid.
Saken var oppe til behandling i Bergen tingrett i februar i år, og 26. februar falt dommen.
.jpg)
Tingretten konkluderer med at brudd på byggherreforskriften ikke kan gå foran avtalt risiko i en entreprisekontrakt. Vegvesenet ble frifunnet, og Veidekke må betale nesten 2,5 millioner kroner i sakskostnader.
Veidekke sier at det er naturlig at de anker saken.
.jpg)
Rottefella: Krever forbud mot konkurrentens nye bindinger
Veidekke saksøkte staten
Det var Veidekke som gikk til søksmål i februar 2019. Konsernet mente at Vegvesenet ikke kan ikke gjøre kontraktens delfrister nr. 4, 5, 6 eller 7 gjeldende mot Veidekke Entreprenør som utgangspunkt for beregning av dagmulkt.
Veidekke hevdet i rettssaken at den grunnleggende problemstillingen er hvilken sikkerhet og hvilket arbeidsmiljø arbeidstakere innen bygg- og anleggsnæringen har krav på. Saken beskrives som prinsipiell. Både Arbeidsmannsforbundet, Fellesforbundet, EBA og BNL har inngitt støtteskriv for Veidekke i saken.
Vegvesenet mente på sin side at etaten hadde satt av tilstrekkelig tid i tråd med byggherreforskriften. Ved fastsettelsen av byggetid har Vegvesenet gjort en grundig og forsvarlig vurdering.
Slik Statens vegvesen ser det har Veidekke unnlatt å optimalisere driften. Vegvesenet stilte i rettssaken spørsmål ved om det ble satt inn tilstrekkelig mannskap og maskiner, om innføring av egne injeksjonslag skjedde for sent, om det burde vært valgt kortere borestang og om ytterligere parallelldrift burde vært vurdert.
Begravde strid om oppfinnelse: – Helsa er det viktigste av alt, ikke penger
Et selvstendig rettsforhold
Bergen tingrett tar først for seg om søksmålet er et reellt rettskrav. Etter en samlet og konkret vurdering har retten under noe tvil kommet til at søksmålet gjelder et rettskrav som representerer et tilstrekkelig selvstendig rettsforhold.
Retten skriver: «Ved vurderingen av om søksmålsbetingelsene i tvisteloven § 1-3 er oppfylt har retten lagt vekt på at saken er av prinsipiell betydning. Noe også innleggene fra Byggenæringens landsforening, Entreprenørforeningen bygg- og anlegg (EBA), Arbeidsmandsforbundet og Fellesforbundet viser. Det er viktig for anleggsnæringen å få avklart nærmere betydningen av byggherreforskriften § 5 annet ledd bokstav c for avtaler som gjelder bygging av tunneler.»
Retten mener at det ikke er tvil om at hensynene bak bestemmelsene i byggherreforskriften, å verne arbeidstakerne mot farer, er viktige. Direkte anvendelse av byggherreforskriften § 5 annet ledd bokstav c i entreprisekontrakter ville innebære en effektiv håndhevelse av forskriften.
Men, etter rettens vurdering «kan ikke denne type offentlig regulering gå foran den avtalte risikoen i en entreprisekontrakt mellom profesjonelle aktører.»
Det innebærer ikke at forskriften er uten virkning. Byggherreforskriften håndheves av Arbeidstilsynet som både har en tilsynsfunksjon, veiledningsplikt og mulighet til å utstede pålegg i tråd med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, heter det i dommen.
På 90-tallet bygget de Oslofjordtunnelen på tre år. Nå er byggetiden nær doblet
Veidekke visste at fristene var korte
Retten bemerker også at Veidekke visste at fristene var knappe før tilbud ble inngått. Retten viser i den sammenheng at det før tilbudsfristen ble stilt spørsmål fra to tilbydere om noen av de aktuelle delfristene kunne utsettes, uten at anmodningen ble akseptert.
Det heter seg også at korte delfrister for klargjøring til elektro samt forutsetning om parallell driving og innredning også ble poengtert under tilbudskonferansen i januar 2015. Det er enighet om at parallell driving og innredning ofte skaper store logistiske utfordringer som kan påvirke fremdriften, skriver retten.
Og videre: «Det er for øvrig erkjent av Veidekke at før inngivelse av tilbud, la Veidekke til grunn at dersom de oppgitte mengdene i kontrakten kom til utførelse, ville det ikke være mulig å nå delfristene i kontrakten. Veidekke valgte imidlertid å stole på byggherrens vurdering av byggetid. Etter rettens vurdering tok Veidekke en risiko da det ble inngitt tilbud i en situasjon der man så at fristene vanskelig kunne nås hvis mengdene i kontrakten kom til utførelse. Veidekke er en profesjonell aktør, med den ypperste kompetanse og erfaring på bygging av tunneler. Veidekke tok en bevisst risiko som de må bære ansvar for, i form av at de ikke kan kreve at fristene i avtalen settes til side. Dette må gjelde selv om ettertiden eventuelt skulle vise at byggherren gjorde feilvurderinger med hensyn til byggetid.»
At det dreier seg om en kontrakt basert på offentlig anbudskonkurranse, der det ikke er mulig å ta forbehold uten å bli avvist, kan ifølge retten ikke være til hinder for en slik risikovurdering.
«Dersom Veidekke mente det ikke ville være mulig eller svært vanskelig å oppnå kontraktens delfrister, burde de unnlatt å inngi tilbud selv om selskapet ville gå glipp av en viktig kontrakt,» skriver Bergen tingrett.
Sliter med å bli kvitt 60 år gammelt radioaktivt slagg
Veidekke: Skuffet over dommen
– Vi har mottatt dommen og er selvfølgelig skuffet over resultatet. Samtidig visste vi på forhånd at dette var en prinsipiell sak som ikke ville få sin endelige avgjørelse i tingretten, sier konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Anlegg i en pressemelding.
– I Veidekke har vi hele tiden sett dette som en viktig sak, og har fått støtte fra både våre organisasjoner Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Byggenæringens Landsforening, og fra arbeidstakerorganisasjonene Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund i vårt syn. Det er naturlig at vi anker saken for å få en endelig og prinsipiell avklaring, sier han.
Disse skal sitte i kjernekraft-utvalget
