.jpg)
Vemund Digernes er egentlig pensjonist, men den spreke 74-åringen har på ingen måte lagt inn årene. Han er medisinsk utdannet fra Sveits og Norge. Yrkeskarrieren har bestått av kreftforskning på Rikshospitalet, lang fartstid med HMS-ansvar i Dyno Industrier og fagsjef i arbeidsmedisin i Norsk Industri. I tillegg har han på fritiden kjørt legevakt i Nittedal utenfor Oslo.
Mange ville vært fornøyd med Vemunds CV. Men selv ville han mer. Siden 2008 har han gått svanger med sin idé: å utvikle en skrueforbindelse som virkelig sørger for solid feste i mange forskjellige materialer: metaller, tre, plast- og komposittmaterialer. I tidlig fase fikk han litt støtte fra Innovasjon Norge.
I 2015 etablerte han sitt eget selskap, Difcon, og har senere sikret seg norsk patent på skrueforbindelsen. Nylig har han også fått tilsagn på europeisk patent.
.jpg)
Egnet for alle materialer
Vemund Digernes hadde sin første versjon av skrueforbindelsen klar ved årsskiftet 2008-09. I 2015 gjorde han forbedringer på forbindelsen før han i 2018 fikk den patentgodkjent.
I korthet baserer den seg på en gjenget forbindelse bestående av en kobling («connector») og en stoppskrue som skrues inn i gjengede festepunkter i delene som skal sammenføyes.
– På godt engelsk kalles min patent for differential thread connector, sier han og holder opp en gjenget hylse, eller connector, som er utstyrt med han-gjenger på utsiden og hun-gjenger på innsiden. Connectoren skrus inn i ett av de to festepunktene med hex-verktøy. En gjenget stoppskru skrus inn og forbinder de to delene som skal sammenføyes. Så strammes forbindelsen ved å dreie connectoren med hex-verktøyet. På grunn av ulik stigning på gjengene oppnås klemkraft og låsning som på en skrustikke.
– Festepunktene er integrert i elementene som inngår i konstruksjonen, enten som maskinerte gjenger eller som innstøpte muffer. Delene kan monteres og demonteres gjentatte ganger uten destruksjon. Det er gripelengden på stoppskruen som bestemmer stivheten til den endelige sammenføyningen. Egentlig har man ikke behov for spesielt store gripelengder. Bare noen få gjenger vil normalt holde. Friksjonen skjer kun i gjengene, og sikrer fast forbindelse, forklarer han.
Hyllevare
Vemunds patent er basert på bruk av kommersielle bestanddeler, med gjengede muffer og en stoppskrue. Det er connectoren som er spesielt utviklet for dette sammenføyningsprinsippet. Normalt er det ensidig tilgang til montering og tilstramming av connectoren. Han forteller at man kan velge mellom å ha en jevn, synlig overflate eller den kan forsenkes om det ønskes.
– Det store fortrinnet med denne skrueforbindelsen er at det ikke er noen friksjon mot delene som sammenføyes. Sammenlignet med tilstramming av en mutter går det ikke moment tapt ved friksjon mot underlaget. Og momentet som skal brukes ved sammenføyningen, kan bestemmes på forhånd, sier Vemund Digernes.
– Alt er forutsigbart. Og utfra materialene som skal sammenføyes brukes festepunkter, gjengede muffer til elementer av f.eks. tre, plast eller kompositt, mens man i elementer av metall bør ha maskinerte gjenger.
Norge vil mangle våte hender
Ønsker partner
Digernes forteller at han har vært veldig forsiktig med markedsføringen av skruen så lenge patentsøknaden var til behandling. Nå har han fått produsert et større antall connectorer, foreløpig bare i noen få dimensjoner.
Med både norsk og europeisk patent i lomma, har markedsføringen begynt for alvor.
– Nå driver jeg aktiv informasjon om denne løsningen. Personlig oppsøker jeg produksjonsbedrifter som trenger festeanordninger i produktene de lager. Jeg har vært på besøk hos møbelprodusenter og for tiden har jeg kastet meg over plast- og komposittselskaper. Her er skruen spesielt godt egnet fordi den gir så solid og varig utnyttelse av festepunkter.
Han innrømmer at han som gründer nå er kommet i den fasen at tid og kostnader ved markedsføring med møter gjør at han også må se seg om etter alternativer.
– Jeg er åpen for flere muligheter. Jeg kan selge ideen slik den nå fremstår med norsk og europeisk patent. Det har jeg egentlig ikke lyst til, men heller få etablert et partnerskap eller satse på lisensiering. Nå gjelder det å få ideen min prøvd ut i industriell bruk, sier Vemund Digernes.
Slik kan robotar sjå betre under vatn
