Onsdag offentliggjorde Forskningsrådet hvilke åtte prosjekter som blir Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). I byggenæringen var gleden stor over å se at NTNU og SINTEF Byggforsks forskningssenter for energieffektivisering og nullutslipp i bygg var med på listen.
Null klimabelastninger
I fem år skal senteret, som offisielt heter The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), få 15 millioner kroner årlig for å arbeide mot målet om bygninger uten klimabelastninger. Holder arbeidet mål, kan senterstatusen – og den økonomiske støtten – forlenges til åtte år.
– Dette er noe av det viktigste jeg har sett på lenge, sier assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen i Statens bygningstekniske etat (BE).
Mot passivhusstandard
Han sier BE som myndighet har savnet et ressurssenter når de trenger hjelp, for eksempel til å lage bedre regler og retningslinjer for bransjen. Ikke minst mener han det er viktig at hele næringen står bak ZEB-søknaden:
– De har en rekke viktige offentlige og private samarbeidspartnere i ryggen, og jeg håper forskningssenteret blir den kunnskapstoppen vi trenger for å finne bedre løsninger for hele næringen. Ved å starte med kunnskap på toppen, blir det enklere å spre kunnskapen nedover, noe som får meg til å se lyst på målet om at alle byggeprosjekter skal bli passivhus fra 2020, sier BE-direktøren.
– Vitamininnsprøytning
Byggenæringens landsforening (BNL), med bransjeforeningen Byggevareindustrien i spissen, har deltatt i søknadsprosessen og jobbet aktivt for å få forskningssenteret etablert.
– Etter å ha forsøkt oss på en rekke forskningsprosjekter i mange år, fikk vi endelig tilslag – og det antakeligvis på det beste prosjektet vi kunne fått. Nå har vi store forventninger til fortsettelsen, og håper dette skal bli en skikkelig vitamininnsprøytning for klimavennlig bygging, sier direktør for miljø og energi i BNL, Rannveig Ravnanger Landet.
På lag med industrien
Forskningsleder ved SINTEF Byggforsk, dr.ing. Marit Thyholt, skal lede senteret sammen med professor Anne Grete Hestnes fra Institutt for byggekunst historie og teknologi ved NTNU. Nå gleder hun seg til å ta fatt på arbeidet.
– Vi har en stor jobb foran oss med å gå i detalj på de fem gedigne arbeidspakkene vi har klare. Det skal gjøres i samarbeid med industrien, sier Thyholt.
For å nå målet om bygninger uten klimabelastninger skal de jobbe med utvikling av nye produkter, materialer og konsepter. De skal bygge pilotprosjekter, og fokusere på hele verdikjeden fra produksjon av materialer til brukernes opplevelse av bygget og driftsfasen.
– Et kvantesprang
Arbeidet starter umiddelbart, og allerede 2. mars møtes alle brukerpartnere og deltakere i senteret til sitt første møte.
– Vi har lovet mye, så vi må sette i gang ved en gang, sier Thyholt.
Foruten alle de norske bidragsyterne, har de også knyttet til seg sterke internasjonale forskningsmiljøer på energieffektivisering. Forskere fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), VTT Technical Research Centre i Finland og Chalmers i Sverige bidrar, noe Thyholt er overbevist om at vil gi resultater:
– Dette skal bli et kvantesprang i forhold til nivået vi er på i dag, sier hun.
