Et samlet fylkesutvalg i Vestland fylkeskommune vil ha større handlefrihet over fylkesveinettet. Det gikk utvalget inn for i sitt svar til en utredning om nasjonale krav og føringer for fylkesveinettet.
Det er Vegdirektoratets utredning om behov for nasjonale føringer og krav for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveinettet som nå har vært på høring.
Ber om større handlefrihet
– Fylkeskommunene må ha råderett over tiltak på fylkesveiettet. Vi må selv kunne fastsette standarder og løsninger for fylkesveiene ut fra lokale behov, i et nært samarbeid med kommunene, sier fylkesordfører Jon Askeland i Vestland i en pressemelding.
I møtet i fylkesutvalget i dag ble det også vedtatt at fylkeskommunen må ha myndighet til å fastsette fartsgrensene i fylket.
Da veiadministrasjonen for fylkesveiene ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020, tok fylkene over ansvaret for både planlegging,
utbygging og drift av fylkesveinettet. Nå skal det lages nasjonale føringer som fastsetter hva slags krav som de sentrale myndighetene skal ha i forhold til fylkeskommunene som veieiere.
Fylkesutvalget i Vestland mener at økt handlefrihet for fylkeskommunene bidrar til blant annet bedre tilpasning og ressursbruk. Vegdirektoratet har sett på ulike modeller for statlig styring, heter det i pressemeldingen.
Må ha mer penger til tunnelene
– Meningen med regionreformen og overføring av veiadministrasjonen til fylkeskommunene var å styrke lokaldemokratiet og selvbestemmelsesretten vår. Derfor må fylkeskommunens handlingsrom for eget fylkesveinett vektlegges høyt i nasjonale føringer, sier Askeland i pressemeldingen. Han mener at flere av modellene som er foreslått går mot det.
Fylkesutvalget mener at større råderett for fylkeskommunene kan bidra til bedre måloppnåelse og mer vei for pengene i utbygging og drift av fylkesveiene. Utvalget viser til mange områder i sin høringsuttalelse, og peker blant annet på at de store økonomiske utfordringene som Vestland fylke får med tunnelsikkerhetsforskriften ikke er kompensert.
– Økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen på grunn av endringer i nasjonale føringer må bli kompensert fullt ut, sier Askeland.
Det er Samferdselsdepartementet som skal ta stilling til modellene og innspillene til høringen.
