.png)
Også i år bruker vi 8. mars til å rapportere om spennende kvinner innen norske teknologimiljøer. Det er nok (som jeg skrev i fjor) fortsatt noen der ute som synes slike kåringer og lister er irriterende, unødvendige og kjedelige. Som mann, så hører jeg jo slike reaksjoner. Til dem er det bare ett å si: Bli vant til det.
Vi kommer til å trenge fokus på kvinner i mange år ennå. For det er fortsatt slik at det er for få kvinnelige ansatte i norsk næringsliv og privat sektor. Og dagens markering av Norges 50 fremste teknologikvinner er initiativ for å bedre situasjonen – og en kåring der jeg for andre år får delta i juryen.
Kjønnsbalanse er god business
Når det er sagt, så har jeg historisk neppe vært blant de fremste forkjemperne før kvinneandel på arbeidsplassen. Ja, det har vært viktig for både meg og Teknisk Ukeblad Media AS å etablere en respektabel kvinneandel blant ansatte. Og vi synes vi er på vei. Men vi kan sikkert forbedre oss. Slikt sett vil jeg også trenge ytterligere voksenopplæring (som mann i 50-årene) om hva vi kan gjøre for å lykkes enda bedre. Litt siger også på via eiere og styre, der både Nito og Tekna jobber godt med samme oppgave og tema. Slikt sett er vi del av et større moment akkurat på dette området (litt skryt til våre eiere er unektelig på sin plass her).
Motivasjonen for å forsere arbeidet med å styrke andelen kvinner i organisasjonen bør være enkel. Det er god business å ha en balansert andel kvinner og menn i virksomheten. De fleste organisasjoner tilbyr varer, produkter eller tjenester til «hele befolkningen». Da må jo også «hele befolkningen» være med å utvikle leveransen. Kundene vil bli mer fornøyde, og virksomheten lykkes bedre.
Vi mener i tillegg at kåringer som dagens ikke utelukkende dreier seg om kvinner versus menn, men også om holdninger utenfor kjønnsdiskusjonen. Slikt sett er også #metoo mer enn en diskusjon om trakassering.
- Nito-undersøkelse: Én av fire kvinnelige ingeniører synes ikke loven beskytter godt nok mot trakassering
Likestilling er en menneskerett
For å finne ytterligere forståelse og motivasjon om hva vi trenger å gjøre, er det voksenopplæring å hente ved å studere FNs 17 mål for bærekraft. Mål som vi i TU setter høyt på vår publisistiske agenda, og som påvirker vårt redaksjonelle syn.
Mål nr. 5 blant FNs bærekraftsmål er «Likestilling mellom kjønnene - Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling». I den videre bakgrunnen, heter det så at:
«Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land».
Av flere underpunkter er det – i denne sammenheng – verdt å trekke frem spesielt to.
- 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i beslutningsprosessene i det politiske, økonomiske og offentlige liv.
- 5.b) Styrke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling.
Jeg kan formelig høre reaksjoner som: «Jadda, jadda, jadda». «Hørt det før». «Dette er på plass hos oss i Norge».
- Håkon Haugli i Abelia: – Når kvinner ikke velger teknologi er det først og fremst et samfunnsproblem
Et av Europas mest kjønnsdelte markeder
Nei, det er ikke tilstrekkelig på plass. Og selv om Norge leder an på mange områder internasjonalt, kan vi (og jeg som leder) bidra mer og bedre. LIkestillingslandet Norge er paradoksalt nok et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder.
70 prosent av de ansatte i offentlig sektor er kvinner (her trengs mennene!) og i næringslivet (som dagens kåring handler om) er det omvendt med en mannsandel på 63 prosent.
I IKT-sektoren står det enda dårligere til, med en kvinneandel på bare en fjerdel - og snaut en femtedel i lederposisjoner.
Hva angår entrepenørskap står det virkelig ille til. Da Investinor studerte halvannet tusen teknologiselskaper etablert siden 2009 fant de at en fattig prosent av selskapene hadde kvinnelig grunnlegger, daglig leder eller styreleder. En prosent!
Vi overdriver ikke ved å fastslå at det er et stykke frem til målet.
Gitt dagens lansering av våre 50 fremste teknologikvinner bør vi ha ambisjon om å bli den nasjonen med best kjønnsbalanse innen teknologisektoren. Det ville vært noe det. Og ville; foruten hyggelige festtaler, bidratt til å styrke Norges posisjon, utvikling, omdømme og økonomi.
- Se fjorårets liste: Landets 50 fremste IT-kvinner
