Til tross for en kontinuerlig strøm av dårlige nyheter om global oppvarming har vi som jobber med fornybar energi hittil beholdt troen på Paris-avtalen og jobber hver dag for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Tidligere denne måneden ga det derfor grunn til ettertanke da Cicero kom med sin analyse med den dystre konklusjonen: Nå er slaget om 1,5 gradersmålet faktisk tapt.
8 TWh solkraft
Men det er selvsagt ingen grunn til å gi opp og i Norge har vi gode muligheter til å akselerere det grønne skiftet. Energiøkonomisering vil bidra, vind vil gi oss en god del og produksjonen av vannkraft kan økes. Men vi må også utnytte den aller største energikilden av alle: Sola.
Vi er glade for Regjerningens signaler om økt satsing med mål om 8 TWh produksjon fra solceller innen 2030. Også Statkraft slår i sitt nylig publiserte Lavutslippsscenario fast at solkraft kan bli relativt viktig også her.
Mens mange først og fremst setter søkelys på solkraft montert på tak, så er det enorme ressurser tilgjengelig dersom vi også legger til rette for bakkemonterte solkraftanlegg i Norge.
Bakkemonterte anlegg
Multiconsult har beregnet at det totale tekniske potensialet for solkraft i Norge er 199 TWh årlig, hvorav det alt overveiende, nærmere bestemt 133 TWh, er fra bakkemonterte anlegg. Det er nesten like mye som vi i dag får fra vannkraften.
Potensialet fra solkraft montert på bygg er beregnet til 66 TWh. Multiconsult forventer at det for å nå regjeringens mål på 8 TWh solkraft må bygges både på bakke og tak. Statkraft skriver i deres scenario «Nettonull høy» at det er behov for 4 TWh solkraft i 2030, men at dette først og fremst kan komme gjennom takmonterte solceller. Potensialet er altså betydelig høyere, og det må vi utnytte.
Norges største solcellepark er ferdig halvannet år på overtid: – Det koster å være snøplog
Tre store fordeler
Det er særlig tre store fordeler med bakkemonterte solkraftverk som er verdt å trekke frem:
- Det er mulig å gjøre mye, og det kan gjøres raskt: Et bakkemontert solkraftverk er vanligvis i full drift kun tre til seks måneder etter at spaden settes i jorda.
- Solkraft er allerede en lønnsom energikilde: Produksjonskostnaden ifølge NVEs ferske tall er 63 øre per kWh («levelized cost of energy») i et bakkemontert solkraftverk. DNV skriver i sin rapport Energy Transition Outlook 2023 at kostnaden til solkraft skal falle ned mot 27 øre i 2050. Det er riktig nok på verdensbasis, men driveren er redusert investeringskostnad, noe som også vil få stor positive effekt her hjemme. Solkraft er altså svært konkurransedyktig med andre etablerte energikilder også i Norge, og blir den nest billigste energikilden.
- Solkraftverk på bakken kan bygges med relativt små varige naturinngrep. Det er også fullt mulig å bygge solkraftverk på velegnede arealer med god avstand til naboer og landbruk, og hvor naturen er hensyntatt. Anleggene kan bidra til økt verdiskaping og dermed sikre sysselsetting og fremtiden for levende bygder over store deler av landet.
Risikerer å mislykkes
Bakkemontert solkraft vil bli en solskinnshistorie for det norske energisystemet, og er i realiteten helt nødvendig for å sikre at vi får på plass 8 TWh fra solceller innen 2030. Det er ikke nok med sol kun på tak.
Første solkraft-nei i Norge
Naturvernforbundet er blant dem som hevder at utbygging av sol på bakken er feil ende å starte i. Vi mener at det er riktig å starte i begge ender. Vi må stikke fingeren i jorda og innse at vi kommer til å mislykkes med det grønne skiftet og energiomleggingen om vi ikke utnytter alle mulighetene som ligger foran oss.
Kan kombinere med jordbruk
Det fremheves at bakkemontert solkraft skaper konflikt. Det finnes eksempler på dette, men for å sikre rask fremdrift er det helt nødvendig å ta lærdom fra andre prosjekter på godt og vondt.
.png){kind=logo}
For eksempel kan solkraft fint kombineres med jordbruk i såkalte agrivoltaiske kraftverk. Utbyggere må også legge vekt på å ta hensyn til naboer, turområder og andre rekreasjonsområder. God dialog og informasjon om både konsekvenser og verdiskaping er viktig. Sist, men ikke minst er skreddersøm essensielt. Prosjektene må skaleres etter lokale forhold, og man må ikke bygge mer enn området tåler.
Sol på tak er bra, men sol på bakken og tak må til for å lykkes.
.jpg)
Skipsfartstopp: – Vi er enda lengre unna klimamålene
