ARENDAL: Å bygge videre på den kompetansen som finnes, blir viktig for at oljenæringen skal bli mer klimavennlig. Samtidig er rekrutteringen av nytt blod, med nye tanker, en relevant utfordring, skal vi tro bransjen selv under en debatt om oljebransjens rolle i i det grønne skiftet under Arendalsuka.
– Vi kommer til å ha olje og gass fremover. Det vi må ha er nye hoder, med ny kompetanse, som klarer å tenke frem nye løsninger på hvordan bransjen skal bli klimavennlig. Det er de som er motiverte til dette vi må ha inn, poengterte Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass.
For etter mange store ord om at oljen i Norge vil fortsette å bestå, også i 2050, handlet mye om å bruke den kompetansen vi har i norsk oljebransje – og å få inn unge mennesker som vil gjøre bransjen mest mulig klimavennlig.
Dystre søkertall
Rekruttering til bransjen har vært en bekymring de siste årene, etter at arbeidsledigheten begynte å falle, og ingeniørutdanningene generelt, og petroleumsutdanningene spesielt, opplevde et enormt frafall i søkertallene.
Både i år og i fjor har søkertallene stupt for flere studieretninger. Det som før var blant de mest populære studiene har nå knapt nok søkere til å fylle opp studieplassene. Flere av de petroleumsrelaterte fagene hadde dessuten ledige plasser etter at hovedopptaket var gjennomført.
– Jeg kan forstå dem som er usikre, selv om olje- og gassbransjen har vært flinke til å oppfordre unge til å søke. Det vi politisk må vise er at vi satser på olje- og gassnæringen. Vi må ha forutsigbare rammebetingelser, og det er viktig å satse på næringen videre og bruke den kompetansen som er her til å omstille Norge, sa Irene Johansen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
– Mange unge i dag ser mot oljebransjen og sier at dette ikke er fremtiden, dette er ikke klima og miljø. Den ungdommen vi må ha inn i næringen, påpekte Blindheim.
- Norske studenter svikter petroleumsfag: Men de utenlandske strømmer til
– Så klimavennlig som mulig
Statoil har laget tre scenarier for energibruken frem mot 2050. Selv i den mest radikale utgjør olje og gass 40 prosent av verdens energibruk, ned fra omkring 50 prosent i dag. Eirik Wærness, sjeføkonom i Statoil mener det er viktig at verken bransje eller politikere ser seg blinde på at energibruken skal ned med ti prosentpoeng.
– Det som blir viktig er å bringe oljen og gassen så klimavennlig til markedet som mulig, sa han.
Sjeføkonomen trakk frem at store deler av den aktiviteten vi har knyttet til olje og gass kommer fra en omstilt leverandørindustri fra 70-tallet.
– Det var en skipsindustri, en maritim industri, som brukte kompetansen derfra over i olje og gass. Nå har vi større teknologiske utfordringer med å hente ut og levere olje og gass på en effektiv måte. Da må vi bruke kompetansen i Norge lik effektivt og smart som vi gjorde for 50 år siden, sa Wærness.
Å foredle den kompetansen som finnes vil bli en nøkkel i dette, skal vi tro panelet.
– Det er mennesker som skal få til dette. I det politiske ordskiftet kan det virke som om man kan skru av og på den kompetansen. Vi har klart å utvikle den kompetansen vi har etter hvert som tiden har gått, og vi må ta vare på den, understreket Jørn Eggum, forbundsleder i Fellesforbundet.
- Jon Reidar sa opp fast jobb for å bli ingeniør i 2013: Så kom oljekrisen
Forutsigbarhet
Samtidig pekes det også på at fortsatt forutsigbare rammevilkår for oljenæringen er en forutsetning for at den skal kunne fortsette å utvikle mer klimavennlige måter å utvinne hydrokarboner på.
– Den nest største eksportartikkelen til Norge er leverandørindustrien til oljebransjen. Det går ofte under radaren. Det er private som eiere disse bedriftene, og de trenger forutsigbarhet og lang horisont for å kunne satse på ny teknologi, sa Eggum.
- Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten
