Det er ofte slik med ny teknologi at visjonene kommer først. Så kommer en masse oppstarter i ulike retninger. Noen tar av, andre forsvinner raskt. Slik har det også vært med smarthus.
Det hele begynte som alltid med egenkonstruerte ideer. Vebjørn Tandberg hadde et veldig smart hus på 60-tallet. Kablet, selvfølgelig. Kablede smarte hus var også der det startet basert på standarder som KNX. I lysbryteren og i stikkontakten koblet til med dertil egnede skjermer. Det var dyrt, svært lite fleksibelt og krevde dyp spesialkompetanse. I dag er dette blitt mye lettere med trådløse IoT-enheter koblet til en app, og gjerne komplettert med skytjenester.
Det finnes en rekke ulike trådløse systemer som hver for seg løser litt av det man kan kalle en stor visjon om det smarte huset. Men ingen som integrerer alt på en enkel og lett forståelig måte – og fremdeles er mange enheter bygget med proprietære løsninger som begrenser sluttbrukeren.
Det er ulike definisjoner på hva som er et smarthus. Handler det om sikkerhet, om komfort og automatisering, om styring av strømforbruk, eller alt sammen, og litt til?
Alarm naturlig utgangspunkt
Mange av dagens løsninger er basert på gode ideer, men spenner ikke vidt nok. Alarmsystemer burde være et naturlig startpunkt. De startet kablet og proprietære, men har klart overgangen til trådløse IoT-enheter koblet til en hub og til nettskyen. Alt styrt av en app. Men flere aktører låser fortsatt kundene inne teknologisk. Heldigvis åpner det dørene for nye og mer åpne aktører.
Elektroniske dørlåser er et slikt eksempel, og de har blitt ett fundament i mange smarthus-løsninger. En smart bolig med nøkkel er ikke særlig smart.
Ringeapparater med video kan være en annen inngang til smarthuset, men aktører som Ring, Arlo og Netatmo konsentrerer seg stort sett om sikkerhetsfunksjoner, og krever i tillegg et månedlig beløp om du skal ha tilgang til video som lagres i skyen.
Belysning er viktig for oss nordmenn, og aktører som Philips og Ikea vil gjerne styre den for deg. Men det krever stort sett at du låser deg til én app, selv om noen av dem kan integreres i andre.
Så er det de som markedsfører og integrerer rene smarthus-løsninger, som Futurehome. Slike selskaper har satt seg fore å skru sammen mange løsninger og sørge for at det blir enklere for brukeren. Men det er ikke alle løsninger som lar seg integrere.
En annen vei til smarthuset er via strømstyring. I kalde Norge er det å redusere unødig strømbruk, og fordele det etter variasjonene i strømprisen, veldig smart. Det er også et godt utgangspunkt for å bygge videre til et smarthus. Det vil nok skje etter hvert. Tibber er godt i gang.
Klar, ferdig – test!
Det at smarthuset blir et tilvalg elektrikeren kan tilby når det skal bygges nytt, eller moderniseres, er bokstavelig talt smart. Når alt som styrer strømmen og mere til blir tilgjengelig i appen, er det et veldig godt utgangspunkt for smarthuset. Så godt, mener vi, at vi har testet en smart elektrisk modernisering av det gamle huset vårt.
At det er smart, er kanskje mindre åpenbart. Det å fjerne alt av dumme termostater, brytere, stikkontakter og annet som fungerer til fordel for tilsvarende smarte, er i beste fall mye dårligere økonomi enn ved nyinstallasjon. Men veldig morsomt!
Da er det bedre å begynne i det små, slik som å bytte bryteren/dimmeren til utelyset med en som er smart og som kan gå av og på automatisk basert på solnedgang. Såkalt astrofunksjon. Så kan man skifte ut flere enheter og bygge ut systemet ved oppussing – eller rett og slett veldig lyst på smarthus.
Tilbake til utgangspunktet
I dag ser verden veldig forskjellig ut fra da alt til smarthusene ble kablet inn i veggen. Men ideen om at det er elektrikeren som skal montere smartheten inn i husets elektriske anlegg var god. Det er uansett bare de som har lov til å fikle dypt inn i 230-voltsanlegget. Det er også utgangspunktet for Elkos satsing på smarte enheter. Det de nå gjør, etter mange års utvikling, er å lansere en smart produktserie.
Produktene ser ut som de dumme utenpå, men inni har de fått funksjonalitet som kan styres via en Zigbee 3.0 radio. Dette er en radioteknologi hvor alle enhetene samarbeider i et maskenett. Hvis en enhet ikke har radiokontakt med Elkos Smarthub, så hopper signalet via andre komponenter. Omtrent som Sonos formidler lyd via flere andre høyttalere.
Velge smart
Med Elko Smart kan elektrikeren tilby både dumme og smarte komponenter. Da blir det veldig enkelt for de fleste. Alt ser likt ut på utsiden, dog i ulike design, og fungerer mekanisk som før, både for elektrikeren og forbrukeren. Radioene i de smarte komponentene krever at du har Elkos Smarthub, koblet til nettet med kabel, alternativt via WiFi. Komponentene snakker med Smarthub som igjen snakker med appen via nettet. Det betyr at du kan styre boligen din selv om du sitter på hytta.
En bonus ved å gjøre det på denne måten er at alt som kobles til 230 volt selvfølgelig ikke trenger batteri. Her er det jo rikelig med strøm til å drive både funksjoner og kommunikasjon. Det betyr i det minste at det blir færre batterier å tenke på, selv om frittstående sensorer som rombelegg, omgivelseslysnivå, vindu/dør åpen eller lukket, temperatur, luftfuktighet og vannlekkasje er batteridrevne.
Koster mer
En smart Elko-enhet koster naturligvis mer enn en dum. Forskjellen varierer, men kanskje 50 prosent mer i snitt. Men produktprisen er bare en del av totalkosten. Timene til montering er i utgangspunktet det samme med smarte og dumme enheter, om ikke elektrikeren skal ta seg av oppsettet av appen også. Noen ting er rett og slett kostnadsbesparende. I stedet for å tekke fram ledninger til brytere, kan de være trådløse.
Elko tror folk gjerne vil ha dette ferdig satt opp i appen. Det er en enkel jobb for de fleste litt digitalt oppegående, men selvfølgelig veldig mye kjappere for en som gjør det mange ganger. Det går svært raskt å få de ulike produktene meldt inn i systemet. Det gjøres med en eller to knapper på produktene som boligeieren lett kan betjene selv.
Handler om appen
Når alt er på plass av termostater, dimmere, stikkontakter og brytere er det Elko Smart-appen det handler om for å sette opp systemet og velge stemninger. Uten appen er de potensielt smarte radiokontrollerte enhetene like dumme som før. I daglig bruk, derimot, er alt som før. Du bruker enhetene manuelt. Smartheten ligger i bakgrunnen og kontrollerer slike ting som stemninger.
Appen må lastes ned og konto må opprettes. Så kan du opprette et hjem og eventuelt en hytte om du vil ha det smart der også. Det første du gjør er å definere alle rommene som har smarte Elko-enheter. Du står fritt til å kalle rommene det du vil. Deretter må du legge til de ulike produktene ved å koble dem til ruteren. Det er enkelt, og innebærer at du trykker tre ganger på en knapp til det lyser oransje, slik at enheten settes i tilkoblingsmodus og meldes inn i listen over enheter Smarthub og appen har kontakt med. I appen kan du gi den navn, f.eks. «Termostat bad» og du kan legge inn et bilde av den med mobilkameraet.
Ennå har du bare en liste over enheter som ikke er plassert i rom, så det er neste skritt. Har du gitt enhetene riktig romnavn og tatt bilde av dem er det ikke vanskelig. Termostat bad er ganske selvforklarende. Eller stikkontakt 1 og 2 i stue, hvor to panelovner er koblet til.
Automasjon
Appen er ganske omfattende. Det må den være. Når alle rommene er satt opp, og alle enhetene i dem er plassert, kan du gå inn og sku ting av og på, sette temperaturer og dimme lys. Fint det, men det alene er ikke så veldig smart. Skal det bli skikk på smarthuset må det settes opp det Elko kaller automasjoner og stemninger. Dette fungerer som en slags makroer, for å bruke et annet digital uttrykk.
Det du må begynne med er å sette opp en automasjon. Det er en slags enkel what-if programmering. F.eks. hva skal skje hvis temperaturen synker under 12 grader (når du er bortreist). Da skal varmekilden skrus på. Og hva skal skje når den går over 14 grader. Da skal den skrus av. Slik kan du sette opp i rom etter rom. Direkte i termostater og via termosensorer limt opp på veggen i rommet når du har panelovner.
Til slutt plukker du en masse automatiseringer og lagrer dem sammen i en Stemning. Ordet Stemning kan lett misforstås. Hvis alle varmekildene skal pendle mellom 12 og 14 grader så handler stemningen om at du skal være borte en stund og ikke vil varme opp boligen, men heller ikke risikere frostskader og potteplantedød. Eller det kan være så enkelt som å sette riktig lysnivå i stua med et tastetrykk. Når du er bortreist kan det også være et poeng å legge inn automasjoner som tenner og slukker lys slik at boligen ser mer bebodd ut.
Mer på vei
Du kan også lage stemninger for natt og dag. For eksempel at varmen senkes på ulike rom, og at lys slås av eller dimmes til et visst nivå når du skal legge deg. Eller at rommene varmes opp et par timer før du står opp, og at lysene tennes ved et knappetrykk. Lysene kan også styres etter når solen står opp eller går ned, noe som er flott for utelys. Slike stemninger har direkte påvirkning på strømprisen. Det burde være innen rekkevidde å spare mellom 10 og 20 prosent om du gjøre det riktig, avhengig av bolig og isolasjonsgrad selvfølgelig.
Vi har bygget en del automasjoner og stemninger, men etter hvert har det gått opp for oss at vi bare har pirket i overflaten. Dette er som Lego for boligeiere, og inviterer til en ny hobby. I tillegg til å øke komfort gjennom lys og varme, gardiner som går frem og tilbake, vannsensorer, overvåkningskameraer, sensorer for åpne dører og vinduer, og etter det vi forstår på Elko, mange andre enheter som er under utvikling, kommer vi langt inn i sikkerhet også. Vi regner med de har tenkt på både røykvarslere og kobling til smartlåser, uten at de vil røpe det.
Smarthuset har mange tilhengere i Norge. Mange av disse er veldig dyktige ingeniører, som bygger og programmerer alt selv. Det er ikke for Hvermannsen. Erfaringen med Elko Smart er at de bringer gleden og nytten av smarthuset ut til svært mange flere. Ikke minst fordi de har utarbeidet mange artikler, instruksjoner og videoer som forklarer systemet og hvordan det settes opp. For det er ikke til å underslå at det krever noen timer med appen for å få drag på sakene. Men deretter er det skikkelig moro.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 4/2021.
