Hvert år deler Teknisk Ukeblad ut teknologprisen. Og igjen ønsker vi forslag fra TUs lesere.
Kriteriene er enkle:
Teknisk Ukeblad tildeler hvert år en pris for en teknologi, et selskap, person eller prosjekt som representerer en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem.
Vinneren kåres i en kombinasjon av leseravstemning på nett og en bredt sammensatt jury.
Juryen ledes av Tekna-president Lise Lyngsnes.
Administrerende direktør og ansvarlig redaktør Jan M. Moberg i TU Media, er også med i juryen. Han håper leserne kan komme med noen spennende forslag.
– Vi vil ha kandidater som har fått til noe spennende og kanskje utradisjonelt. Og gjerne noe som får betydning for mange, sier Moberg.
Etter en relativt tam valgkamp der verken klima eller energispørsmål kom særlig høyt opp på temalistene, håper Moberg at TUs lesere kan løfte fram teknlologi i samfunnsdebatten.
Teknologiløft
– Det er lite fokus på hvordan teknologen kan bidra til å løse problemer i samfunnet. Vi har store, utfordringer innen klima, energi, helse, miljø og sikkerhet. Hvis vi skal opprettholde vår levestandard og ha så gode sosiale ordninger som vi har i Norge, er det teknologi, teknologisk utvikling og det å ligge i front som er nøkkelen. Det skal vi synliggjøre gjennom denne prisen, sier Moberg.
Prisen deles ut på Industri Futurum 20. november, som finner sted på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport.
Prisen består av et 3D-printet trofé designet av kunstneren Marius Watz, og et diplom.
TU Media deler samtidig ut prisen Årets teknologiledre og en hederspris.
I fjor vant Disruptive Technologies, som har utviklet små, trådløse sensorer med 15 års batterilevetid.
Tidligere vinnere:
2016: Disruptive Technologies
Utvikler små, trådløse sensorer med 1lang levetid, opp mot 15 år.
2015: Zaptec
Vant for «miniatyriserende kraftelektronikk».
2013/2014: Professor 2014: Alf Inge Wang, NTNU
Vant for sitt arbeid med spillbasert læring gjennom applikasjonen Kahoot.
2012: Statoil og Aker Solutions
Vant for undervanns gasskompresjon på Åsgård-feltet.
Les mer om vinnerteknlogien her.
2011: Farsund Aluminium Casting står bak Ingeniørbragden 2011
Vant for sin avanserte støpeteknologi.
2010: FMC Technologies
Vant for deres IOR-teknologier – teknologier for økt oljeutvinning.
Les mer om vinnerteknologien Økt utvinning viktigere enn nye funn .
2009: GE Vingmed
Vant med Vscan, et ultralydapparat i lommeformat.
Les mer om vinnerteknologien: Verdensnyhet i lommeformat .
2008: Kongsberg Intellifield
Vant for deres system som gjør det enklere å overvåke oljeproduksjonen.
Les mer om vinnerteknologien: Gjør det enklere å overvåke oljeproduksjonen .
2007: Breivoll Inspection Technologies
Vant for deres skannerløsning for å måle metalltykkelsen på vannrør.
Les mer om vinnerteknologien: Måler tilstanden i vannledningsnettet .
2006: OCAS
Vant for deres varslingssytsem for lufthindringer for fly.
Les mer om vinnerteknologien: Radar redder liv .
2005: Ulstein X-Bow
Vant for skrogkonseptet X-Bow.
2004: Autostore
Vant med sitt kompakte lagersystem.
2003: Chipcon
Vant for å ha klart å vokse gjennom IT-boblen, og bli en av verdens ledende leverandører av radiofrekvensbrikker på rekordtid.
2001/2002: Troll Pilot
Hydro og ABB vant for undervanns-prosjektet Troll Pilot.
1900-2000 Århundrets ingeniørbragd: Troll A-plattformen
Den siste store bunnfaste betongplattformen i Nordsjøen ble bygd for fremtiden og har en levetid på 70 år. I 1999 kåret Teknisk Ukeblads lesere Troll A til århundrets ingeniørbragd.
