Vår næringsminister Jan Christian Vestre har ingeniøren og Norsk Hydro-gründeren Sam Eyde som sitt store forbilde. Et av hans yndlingssitater fra Eyde er dette: «Hvor der er en vilje, er der en vei».
Som direktør for sin egen bedrift for produksjon av utemøbler fikk Vestre sine medarbeidere med på tre mål:
- Størst i Europa på utemøbler.
- Verdens mest bærekraftige møbelprodusent.
- Alt skal lages i Skandinavia.
Han var i ferd med å nå målet da Jonas Gahr Støre ville ha ham med på sitt lag. Nå er Vestre regjeringens mest ambisiøse politiker.
Høyt og lavt
Vestre er høyt og lavt og har allerede besøkt over 100 bedrifter og næringsforeninger. Han vil få opp farten på grønne industrietableringer, og hans hjerte banker ekstra for å styrke norsk fastlandsindustri.
Alt det snakkemaskinen Vestre uttaler seg om, er vel og bra. Han har bare vært statsråd i drøyt fire måneder, og han skal få mer tid på seg, men norsk industri kan ikke vente i fire år for å se resultater.
Vi tenkte stort da oljen ble funnet, og vi etablerer gigafabrikker for batteriproduksjon, mens satsingen på havvind blir en flau bris. Utbyggingen ble halvert til 1,5 GW, og hybridkablene ble det ikke noe av i første omgang. Fordi Senterpartiet nektet.
Skuffet industrien
Norwegian Offshore Wind Cluster med over 340 medlemsbedrifter hadde håpet å bli leverandører til en utbygging av havvind på nivå med Skottlands satsing. Prosjektet Scotwind har delt ut lisenser til 17 prosjekter med en kapasitet på hele 25 GW, nesten like mye som den totale kapasiteten i hele Europa i dag, 28 GW.
Da jeg intervjuet Vestre for to år siden, mente han at politikerne burde invitere næringene til en dugnad og bidra med insentiver for å få opp investeringene og eksporten innen blant annet ferdigvareproduksjon, skogsindustri, aluminiumsindustri, fiskeri og havvind.
Om havvind sa han følgende:
– Hadde norske politikere for flere år siden sagt at vi skal bygge verdens største havvindpark, så hadde den stått der nå. De 11 møllene til Equinor på Hywind Tampen er selvsagt bra, men det er ikke tilstrekkelig for å skape en ny stor næring med ringvirkninger langs hele kysten. Vi må være villige til å subsidiere slike utbygginger, slik vi har gjort ved å bruke 10–15 milliarder i året på elbiler. Det har blitt et fantastisk effektivt virkemiddel, men har ikke skapt mange norske arbeidsplasser.
Allerede etter fire måneder har den unge statsråden fått erfare at politikernes makt er begrenset av interessekonflikter.
Fortelling om Norge
Vestre mente for to år siden at Norge bør ha som mål å bli en stor eksportør av fornybar energi til Europa: «Tenk hvilken fantastisk fortelling det kan bli om energinasjonen Norge. I stedet for å eksportere hydrokarboner gjennom rørledninger kan vi gradvis legge om til å eksportere grønne elektroner gjennom kabler. Helt uten utslipp!»
Vestre trodde ikke at forutsetningene for norsk industri er dårligere i dag enn på Sam Eydes tid og la til at vi trenger flere Sam Eyder i Norge.
Der er vi enige. Men forøvrig er alt Vestre ønsket seg, snudd på hodet: Vi eksporterer mer hydrokarboner enn noen gang, og hans regjering vil stoppe all ny eksport av grønne elektroner gjennom kabler.
Som om ikke det var nok: Da statsminister Jonas Gahr Støre skulle ha med seg Vestre til Brussel for å snakke med EU-kommisjonen om blant annet norsk kraft- og gasseksport, måtte Vestre hoppe av flyet i Frankfurt fordi han testet positivt for korona.
Dermed gikk han glipp av møtet med EU-toppene som takket for at Norge bidrar til å frigjøre EU fra russisk gass. Etter den russiske invasjonen i Ukraina vil det bli enda mer behov for norsk olje og gass til Europa.
Equinor har ikke tro på flere Hywind Tampen-løsninger på sokkelen
