En internasjonal indeks som plasserer 60 land på en digital evolusjons-skala (DEI) plasserte i sommer Norge i kategorien "stall out".
Det vil si et land som ligger langt fremme i dag, men som sakker akterut og risikerer å bli forbigått av land med lavere digital kompetanse. Vi må unngå å bli løpt fra i den globale teknologikonkurransen. Det vil i så fall koste velferd, arbeidsplasser og verdiskaping.
Vi har mange fortrinn og kan skape et modernisert og digitalisert samfunn og næringsliv. Vi har en befolking som er superbrukere av digitale verktøy og tjenester, vi har digital infrastruktur i det ganske land, vi har gode forskere og vi legger til rette for viktig samarbeid mellom forskere og bedrifter.
Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har virket i noen få år og har hatt stor betydning for utvikling av kapasitet, kvalitet og innovasjonskultur i norsk forskning. Dette kommer bedrifter, arbeidsplasser og verdiskaping til gode, og kan bidra til å løse vår tids store samfunnsutfordringer.
Samtidig viser våre analyser at et av nøkkelområdene sakker etter og forsterker "stall out"-scenariet, nemlig trykket på forskning og innovasjon innenfor tre av de muliggjørende teknologiene; IKT, nanoteknologi og bioteknologi.
Særlig veksten til IKT-forskning har vært svak.
- Beholder en femtedel av pengene selv: De har skrevet over 900 søknader om offentlige midler
Ugelstadkuler
Kunnskapsbedrifter legger sin aktivitet der det er gode rammebetingelser og mulighet for samarbeid med gode forskningsmiljøer. Et eksempel er bedriften Thermo Fisher, som har tatt inn norske Dynal i selskapet.
Dynal startet opp med FoU, produksjon og salg av "Ugelstadkuler" – ørsmå plastkuler som er nøyaktig like store, til bruk i diagnostikk og medisinsk analyse.
Kulene ble utviklet i Trondheim på 70-tallet, men Thermo Fisher har nå videreutviklet kulene ved hjelp av forskning innen nanoteknologi, bioteknologi og IKT, og slik erobret en stor andel av det internasjonale markedet innen gensekvensering og økt sin omsetning med 40 prosent siste år.
Bedriften blir i Norge fordi de har et godt samarbeid med leger og forskere, samt støtteordninger, blant annet gjennom Forskningsrådet, som gjør det mulig å gå inn i nye høyrisiko-FoU-prosjekter og skape verdier basert på forskning.
- Norsk 70-talls-teknologi: Nanoroboter skal behandle kreft mer effektivt enn cellegift
Bare en av flere
Thermo Fishers norske satsing er en av flere kommersielle suksesser som spinner ut av forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer og er drevet frem av kraften i de muliggjørende teknologier og internasjonal markedsforståelse.
Vi trenger flere slike for ikke å sakke akterut når oljeæraen er på hell.
Det er gledelig at regjeringen har varslet en ekstra milliard til forskning på muliggjørende teknologier i årene som kommer. Teknologiene kan skape nye bedrifter og videreutvikle eksisterende næringsliv. Det vi høster av suksesser nå er basert på innsats over år
Kraften i de muliggjørende teknologiene må ikke undervurderes. Innenfor bioteknologi har det skjedd forskningsgjennombrudd de senere årene som gjør at vi kan klippe og lime i DNA, og nå er dette også gjort på humane embryoer.
Vi kan kurere genetiske sykdommer vi ikke har hatt kur mot tidligere, og "designerbabyer" er ikke lenger science fiction. Vilje, kultur og etikk, snarere enn teknologi, er det som begrenser hva kan, vil og bør gjøre med moderne bioteknologi.
- Plastkuler fra Lillestrøm: Skal rense 200 millioner liter radioaktivt avfall i USA
Nanoteknologi
Innenfor nanoteknologi kan forskere i dag endre egenskapene til materialer på uante måter. Her har vi ikke kommet like langt som innen bioteknologi, men vi har bygget gode miljøer og god infrastruktur. Dialog mellom forskning og samfunn er nå viktig for å finne de beste anvendelsene for samfunn og næringsliv. Norsk næringsliv har vært pådrivere for at vi må ha fundament og innsikt i et teknologiområde som garantert vil ha stor effekt på blant annet energi-, hav- og helsesektorene fremover.
IKT må integreres
IKT er det mest modne feltet blant de muliggjørende teknologiene, men når verden digitaliseres trenger vi økt kunnskap, flere høyt utdannede IKT-eksperter, og bruken av IKT må bli mer integrert i alle fagområder og næringer. Denne utviklingen er på gang. Vi ser det gjennom flere søknader fra bedrifter til forskning og utvikling innen blant annet kunstig intelligens og robotikk – i alle næringer.
Satsingen på de muliggjørende teknologiene må styrkes, både gjennom midler i kommende statsbudsjetter og gjennom oppbygging av enda bedre samarbeidsarenaer og infrastruktur som kommer bedrifter, forskningsmiljøer og samfunn til gode. Slik kan norske bedrifter over hele landet la seg inspirere av Karsten Warholm og forsere hindre like godt som hekkeløperen fra Ulsteinvik.
