Norge er på verdenstoppen i fornybar energi, takket være vannkraften. Den er «ren» gjennom minimale klimagassutslipp, men er ikke «grønn» eller bærekraftig nok i møtet med naturkrisen.
Med milevis med tørrlagte elvestrekninger, over 4500 kilometer vannkrafttuneller, mange store demninger og utallige bekker som overføres til vannkraftmagasiner, har norsk vannkraft gjort store inngrep i norsk natur.
Arter på rødlista på grunn av vannkraft
Mer enn 120 arter og naturtyper har havnet på den norske rødlista for truede arter helt eller delvis på grunn av vannkraft.
Det internasjonale samfunnet er tydelig på at verden må løse både klima- og naturkrisen, og de må løses sammen. Tapet av naturmangfold er en global krise som skyldes summen av lokale inngrep, på linje med klimakrisen som skyldes summen av lokale utslipp.
Norge og mange andre land ligger alarmerende bakpå i forhold til tidligere inngåtte avtaler om å ta bedre vare på naturen. Vi må reversere arealbruken og bli naturpositive. Derfor kan vi ikke bare snakke om klimavennlig energi. Energiproduksjonen må også være mest mulig naturvennlig.
Miljøforsvarlig vannkraft er mulig
Konsulentfirmaet PWC kartla de viktigste bærekraftsutfordringene for bransjeorganisasjonen Energi Norge. Å redusere påvirkning på økosystemer endte opp blant de viktigste utfordringene for en grønnere fornybarnæring. Heldigvis finnes det kunnskap om hvordan vannkraftanleggene kan driftes på naturvennlig måte, men kunnskapen settes for sjelden ut i livet.
Norske fagfolk er langt framme i å utvikle kunnskapsbaserte løsninger og driftsmåter som bedrer balansen mellom kraftproduksjon og levende elver. Allikevel er mange vannkraftanlegg uten viktige tiltak.
Flere av våre store vannkraftanlegg ble utbygd lenge før moderne miljøtilpasning ble vanlig. Her er det fortsatt tørrlagte eller grunn elvestrekninger med lite vann eller fisk. Analyser viser at miljøforsvarlig vannkraft er mulig i flere slike vassdrag.
Noen få eldre vannkraftutbygginger, gjerne nasjonale laksevassdrag, er gjennom modernisering av tillatelsen (såkalt vilkårsrevisjon) pålagt miljøtiltak, som i Surna. Andre deltar frivillig i forskning- og utviklingsbaserte prøvereglement, for eksempel i Altaelva. Men det er alt for mange vassdrag der naturødeleggelsene får fortsette som før, som i Aura i Eikesdalen eller i Storelva på Andøya.
På europatoppen i bruk av unntak
Argumentene for å slippe unna miljøhensyn er vel ofte det uuttømmelige energibehovet, uten at økt nyttbart tilsig (klimavannet) får komme artene til gode.
Vannkraftbransjen fokuserer oftere på lave klimagassutslipp når bærekraft diskuteres, og mindre på konsekvenser for naturen.
Mer vannkraft på naturens premisser er mulig, men det forutsetter at både bransjen og myndighetene erkjenner miljøkonsekvensene og har vilje til å gjennomføre miljøtiltak mange flere steder.
Norge er gjennom EUs vanndirektiv forpliktet til å forbedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag, men vi er på europatoppen i bruk av unntak fra direktivets miljømål. Derfor mangler mer enn 900 elver miljøkrav og har for lite vann til at fisk og andre arter skal kunne leve der.
Mange eldre vannkraftanlegg har verken minstekrav til vannføring, restriksjoner på «jo-jo-kjøring» eller sikker fiskevandring. Det går ut over truede arter som villaks, ål, elvemusling, og vannavhengige insekter. Disse artene er helt avhengige av at flere elver restaureres og at vannkraftverk drives miljøvennlig.
Svenskene vil restaurere natur
Svenske Vattenfall har derimot en uttalt målsetting om at hele virksomheten skal bli naturpositiv, eller biomangfoldpositiv. Dette er nesten et fremmed begrep i Norge, men går ut på å gjøre mer for å restaurere naturmangfoldet enn å bare la være å bruke nye arealer.
EU har tydelige kriterier for hva som skal til for at vannkraftprosjekter skal kunne markedsføre seg som bærekraftige investeringer, eksempelvis en viss vannføring og sikker fiskevandring forbi dammer og inntak.
Ordningen vil dermed hjelpe grønne investorer med å finne bærekraftige aktører, og gjøre det lønnsomt for bransjen å bli mer naturvennlig samtidig som man unngår grønnvasking.
Energi Norge ønsker imidlertid at all vannkraft som har tillatelse fra norske myndigheter skal anses som økologisk bærekraftig.
Forbrukere forventer grønn vannkraft
Vi mener vannkraftsindustrien i større grad bør sidestilles med annen industri, der best tilgjengelig teknologi (BAT) skal tas i bruk kort tid etter at den anses som beste praksis. Med dagens kunnskap, ser vi ingen gode grunner for at eldre vannkraftanlegg skal fortsette å drifte på utdaterte vilkår fra forrige århundre, slik dagens system legger opp til.
...vi (ser) ingen gode grunner for at eldre vannkraftanlegg skal fortsette å drifte på utdaterte vilkår fra forrige århundre
Det synes å være en økende internasjonal bevissthet om at naturmangfoldet ikke må ofres på klimasakens alter. Det må også norsk vannkraft forholde seg til.
En av Norges mest besøkte turistattraksjoner, Vøringsfossen, har turistvannføring i sommermånedene. I flere elver er det de senere år iverksatt tiltak for fiskevandring, som viser at fisk og vannkraft kan sameksistere, og det er store muligheter for tiltak som kan gi mer naturvennlig vannkraft.
Vi mener at bransjen bør bli mer proaktiv i sin forståelse av miljøtiltak. Norske strømforbrukere forventer at elektrisitet fra vannkraft som markedsføres som grønn, faktisk er det. Kunnskapen om hvordan vannkraft kan bli mer naturvennlig finnes.
Vi etterlyser mer vilje og samfunnsansvar i vannkraftbransjen, med å anerkjenne naturmangfold og allmenne interesser som viktige verdier vi må ta bedre vare på. Flere andre vannkraftnasjoner har innført statlige fond for å finansiere tiltak for bedre miljøtilpasninger i vassdrag med vannkraft – trenger vi dette også i Norge?
