Ønsket om å styrke nasjonale leverandører i offentlige anskaffelser har fått stadig mer oppmerksomhet. Et ferskt eksempel er forslaget som først ble omtalt i NRK om å sette nynorsk som språkkrav for bygging av Forsvarets nye fregatter; et kreativt tiltak for å sikre lokale verft bedre muligheter.
Men er slike grep nødvendige, eller gir dagens regelverk allerede rom for å ivareta norske aktører på en mer effektiv måte?
EØS og forsvarsanskaffelser
Likebehandlingsprinsippet står sentralt i EØS-avtalen. Dette innebærer at man ikke skal forskjellsbehandle basert på nasjonalitet. Slik forskjellsbehandling regnes som ulovlig diskriminering.
Likevel har offentlige oppdragsgivere i enkelte tilfeller allerede i dag mulighet til å gjøre nettopp dette.
Anskaffelser av våpen og krigsmateriell er for eksempel unntatt fra EØS-avtalen, noe som gir medlemslandene stor frihet til å prioritere nasjonale leverandører når det er nødvendig for nasjonal sikkerhet. Forsvarets fregatter faller i utgangspunktet inn under denne kategorien.
Forsker om fregatt Norge vurderer: – Ingen leveringssikkerhet
Norge må altså ikke nødvendigvis la utenlandske verft konkurrere om bygging av fregatter. Det burde derfor i utgangspunktet ikke være nødvendig å la mer kreative forslag bli avgjørende for å konkurrere i slike anskaffelser.
Hvorvidt man kan benytte unntaket må vurderes konkret for hver enkelt forsvarsanskaffelse. Dersom vilkårene for unntak er oppfylt, er neste spørsmål om adgangen bør benyttes. Dette er et spørsmål med både politiske og praktiske fasetter.
Forsyningssikkerhet og de lange linjene
Forsvarsanskaffelser har tydeligere unntak, men kan offentlige oppdragsgivere sikre seg nasjonale leverandører av for eksempel mat, medisiner og medisinsk utstyr av beredskapsmessig betydning?
Pandemien viste oss hvor sårbare vi er hvis matforsyningen fra andre land stopper opp. I en prekær situasjon kan unntaksbestemmelser i EØS-avtalen brukes for å sikre nasjonal forsyning.
Problemet er at forsyning må bygges opp over tid. Det er utfordrende for norske produsenter å produsere i stor skala for å være forberedt på kriser, med mindre de har avtaler som kan bidra til å opprettholde et bærekraftig volum også i fredstid.
Hvordan stille effektive krav?
Innenfor dagens regelverk kan det offentlige stille saklige krav som gir nasjonale aktører fordeler. For eksempel kan det være nødvendig med lokal tilstedeværelse for rask respons ved hendelser. Hvis man leier inn et vaktselskap, vil det ikke være akseptabelt at vektere må fly inn fra Spania når alarmen går. Regelverket åpner også eksplisitt for at det kan stilles språkkrav.
Krav om responstid, språk mv. vil gi nasjonale aktører en fordel. Kravene garanterer derimot ikke at kontrakten går til norske aktører. Det er fullt mulig for utenlandske aktører å opprette lokale kontorer og bruke kunstig intelligens til å oversette tilbud til norsk eller nynorsk.
Trenger retningslinjer
Både Anskaffelsesutvalget og den ferske Totalberedskapsmeldingen nevner viktigheten av å ta vare på nasjonale og lokale aktører. Det mangler ikke på gode intensjoner, men det er ikke nok.
Offentlige oppdragsgivere trenger retningslinjer, særlig når det gjelder adgangen til å favorisere nasjonale leverandører for å sikre beredskap.
.png){kind=logo}
Det er også avgjørende å avklare når favorisering av nasjonale aktører kan rettferdiggjøres gjennom unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen. Kreativitet er ikke løsningen, men å tydeliggjøre hvordan handlingsrommet benyttes best.
.jpg)
Gigantplan for renere industri setter EØS på prøve
