Ja, opptil 16 konstruksjoner kan vi regne med, hvis vi legger godviljen til og regner et par doble bruer som to bruer.
Her ved det som en gang var en av Norges største byer er det elver og bekker som skal krysses, og flere toplanskryss blir det også. Og rent geografisk så begynner vi jo å nærme oss Telemark når vi passerer Kongsberg, og vi vet jo hvordan topografien er i den delen av landet: Går det ikke oppover så går det nedover. Så da blir det ikke bare tunneler, men også ganske mange brukonstruksjoner når en moderne Europaveg bygges forbi sølvbyen.
To store bruer peker seg ut. Kongsberg bru og Saggrenda bru.
Som i alle byer som ligger ved ei elv så er vassdraget både en slags hovedpulsåre og et skille. Rent fysisk må Lågen krysses, og det skjer med Kongsberg bru på 169 meter, beliggende mellom en rundkjøring på hver side av elva.
Noen kilometer lenger vest støpes Saggrenda bru på 309 meter – den største enkeltkonstruksjonen på den nye vegen. Her er det to 89 meter lange buer og 11 akser. Åtte av aksene fundamenteres direkte på berg, og tre står på buer.
Å bygge i flom
– Utfordringen med Kongsberg bru er først og fremst å bygge i Lågen, som er flomstor gjerne både vår og høst. Men det har heldigvis ikke vært så stor flom hverken i år eller i fjor høst, forteller Andreas Nilsson Førde, som er teknisk byggeleder konstruksjon for midtparsellen i prosjektet.
Brua bygges på seks akser: landkar på begge sider og fire søyler hvorav to i Lågen og to på bredden. Fem akser er fundamentert på stålkjernepæler, og en på berg.
– Noen pæler går så langt som 36 meter ned. Grunnen har vært litt krevende, med en del forvitret fjell slik vi kan forvente i et elveleie. Men i det store og det hele har det gått greit, sier han.
Den spennarmerte brua støpes med en flytende forskaling som skyves framover.
– Vi har anlagt en egen øy i elva for å lage spuntkassene til fundamentene. Nå bruker vi øya som tilkomst under støpingen, forteller han.
I begynnelsen av juni foregikk støpingen av brudekket delvis om natta på grunn av det varme været. Støpeprosessen skal være ferdig i løpet av høsten.
Enormt reis
Saggrenda bru er den mest spesielle konstruksjonen i dette prosjektet. Den er en spennarmert bjelkebru med 11 spenn, og doble buer med tverrelementer der den krysser Kobberbergselva. Den er bygd i et såkalt statisk system, med fast, monolittisk forbindelse over buene, og glidelagre i alle de andre aksene.
Konstruksjonen er for tiden et heftig syn med et enormt reisverk opp og rundt buene, som skal stå til brudekket er ferdigstøpt i slutten av oktober.
– Utfordringen her var dels å støpe de doble buene, som foregikk kontinuerlig i løpet av rundt 36 timer, forteller Andrea Maldonado-Vilaplana, som er kontrollingeniør for konstruksjonene på prosjektet.
Det var en krevende og omfattende støpeprosess med komplisert armering. I overgangene mellom søylene og buene er det brukt T-hode-armering. 1200 kubikkmeter betong gikk med i buene.
– Videre i arbeidet må vi være nøye med kombinasjonen av å ha reis stående, og rive det i forhold til byggingen, sier hun.
– Både bue og søyler er fundamentert i fjell, men på sine steder har ikke berget vært så bra som vi forventet. Så vi har tilpasset en del, og på steder med dårlig fjell har har vi støpt en del mer enn planlagt. Særlig er det viktig at føttene av buene er korrekt forankret i fjellet, sier hun.
Og en mengde småbruer
De fleste av resten av bruene i det store prosjektet er stort sett kortere enn 100 meter. Seks er spennarmerte betongbruer, og fem er helt eller delvis fundamentert på stålkjerner. Det eneste unntaket fra betongen er Majorplassen bru der en lokal veg krysser den nye europavegen øst for Kongsberg. Den er bygd i tre.
– Det blir flere slanke og fine overbygninger her, sier Andreas Nilsson Førde.
– Noen brukropper er litt tykke, for eksempel er Kongsberg bru på 1,9 meter på det tykkeste. Men den ser likevel ganske smidig ut. Litt mage på midten, men ganske smale vinger, forteller han.
– De fleste undergangene har fått litt åpne profiler, som er skrånende og lyssatt, så det er ganske åpne rom i gang- og sykkelvegene som går under bruene. Gang- og sykkelvegene blir fine konstruksjoner som vi tror folk vil legge merke til, sier han.
Snart halvveis eller mer
På den østligste parsellen (Damåsen-Tislegård) var bruene 95 prosent ferdige da veier24 var på besøk.
På den bynære parsellen (Myntbrua-Trollerudmoen) er bruarbeidene cirka halveis ferdige, og på parsellen Trollerudmoen-Saggrenda er de snart halvveis.
Dette er alt av bruer og kulverter i E134-prosjektet ved Kongsberg, regnet østfra:
1) Damåsen bru (to bruer på 116 meter hver) med fire felt ved toplanskryss der lokalveger kobler seg på.
2) Diseplassen bru (to bruer på 46 meter hver) med fire felt ved toplanskryss med lokalveger.
3) Majorplassen bru (55 meter lang), overgangsbru i tre for lokaltrafikk
4) Gomsrudveien er en stikkveg nordover fra ny E134 til sentrum. Her er det bygget jernbanebru (13 meter lang) og ny vegbru (13 meter lang) med rundkjøring ved eksisterende E134.
5) Gomsrud bru (14 meter lang) med fire felt hvor en gang- og sykkelveg passerer under E134.
6) Kongsberg bru (169 meter lang) med fire felt der E134 krysser Lågen.
7) Sellikdalen bru (86 meter lang) med to felt på vegen fra E134 til byens teknologipark.
8) Sellikbekken bru (40 meter lang) med to felt ved teknologiparken, består av ei vegbru og ei gang- og sykkelbru (45 meter lang).
9) Kongsberg kulvert (31 meter lang) og Moane kulvert (28 meter lang) med fire felt på E134.
10) Saggrenda bru (302 meter lang) med fire felt der nyvegen krysser en elvedal.
11) Kvenneløkka bru (46 meter lang) med to felt, som knytter sammen ny og gammel E134.
12) Kisgruveveien kulvert (44 meter lang) med fire felt, vesentlig for landbruksformål.
13) Olsrud bru (33 meter lang) med fire felt og tre spenn. Vesentlig for landbruksformål.
14) Lassedalen bru (72 meter lang) med fire felt der vegen krysser en bekk.
