En egen cruisestrategi for Vestlandet er under utarbeiding. Der er imidlertid landstrøm bare nevnt som et mulig tilbud en gang i framtida.
Norddal kommune og det regionale næringsutviklingsselskapet Fjordhagen vil ikke sitte stille og vente, og har derfor satt i gang planlegging av cruisehavn med landstrøm.
Valldal ligger sentralt plassert ved Norddalsfjorden og inngangen til Tafjorden og Geirangerfjorden.
Sparer Geiranger
Ved å legge til i Valldal og koble seg på landstrøm, kan cruiseskipene skru av motorene og dermed stanse alle typer luftutslipp.
Turistene som vil se Geirangerfjorden kan transporteres med mindre, batteridrevne sightseeingbåter.
I sluttrapporten fra en forstudie om landstrømtilbud i Valldal, konkluderes det med at det både er teknisk og praktisk mulig.
Forstudien er bestilt av Fjordhagen og tenkt som et bidrag til en cruisestrategi for hele Vestlandet.
- Hurtigrutens nye skip får prisbelønnet skrogform: Sammenliknes med Titanic
Godt eksempel
– En cruisehavn i Valldal vil fremstå både nasjonalt og internasjonalt som et miljøprosjekt i fantastiske omgivelser, strategisk plassert i forhold til Geiranger og Trollstigen. Det vil vise at Norge tar på alvor forurensningen som cruiseskip forårsaker i Fjord-Norge, sier sivilingeniør Ragnar Gjørven, som har bidratt til forstudien.
Han mener Norge bør gå foran og stille strenge krav til cruiserederiene. Han tviler på at de vil skremmes bort.
– De vil komme likevel. Flere og flere cruiserederier gjør sine skip klar til landstrøm, sier Gjørven.
Aida klar for strøm
Tyske Aida-cruises er blant dem.
AIDAsol er allerede klargjort, men seiler ikke på Norge ettersom det ikke finnes noen havner med tilbudet.
– Vi vet at Bergen har vurdert å tilby landstrøm. Dersom de kan tilby det, er det selvsagt interessant for oss. Vi må få flere havner til å legge til rette for det. Nå går vi foran og gjør vårt, sa direktør for bærekraft og miljø, Monika Griefahn til TU i januar.
.png){kind=logo}
90 millioner
Mørenett har regnet ut at det vil komme på i overkant av 90 millioner kroner å bygge ut et tilkoblingspunkt for ett cruiseskip.
For frekvensomformer, kontroll- og kommunikasjonssystem, kabelhåndtering og annen infrastruktur, må det regnes ytterligere 20-30 millioner kroner.
Ettersom infrastrukturen ligger der, kan det også legges opp til lading av el-busser, ferger, mindre fartøy og biler.
Valldal er valgt blant annet fordi det er en 132 kV-ledning fra Tafjord i nærheten og derved nok strøm tilgjengelig for landstrøm til to cruiseskip.
Hvert skip kan få 20 MW og det kan være strøm nok til å lade 50 el-busser.
Stålpongtonger
Selve kaia er tenkt som en flytende pongtongkai.
Forstudien har sett på et konsept med seks 14 meter brede pongtonger i stål.
Med en lengde på ca. 50 meter og solide oppankringssystemer, kan kaia ta i mot skip opp mot den 340 meter lange Freedom-klassen til RCCL – dvs. opp mot 150.000 bruttotonn og 4000 passasjerer.
Ved dårlig vær med mye vind kan kun mindre skip ligge til kai.
- Fulgte magefølelsen og skiftet baug: Sparte masse drivstoff
Russisk modell
Selskapet Fjord Pontoon i Nordfjordeid har utviklet kaikonseptet.
Vind, strøm og grunnforhold er kartlagt for å finne beste plassering av kai, like ved helsesenteret i bygda, opplyser daglig leder Aslak Lefdal til TU.
– Prinsippet for kaia har utgangspunkt i godt utprøvde løsninger som den russiske marinen bruker i nord, sier Lefdal.
I tillegg til landstrømkobling, vil skipene kunne etterfylle ferskvannstanker og pumpe ut kloakk og spillvann.
24 el-busser
I enden av kaia er det planlagt en dreieskive. Busser som skal ta passasjerene med til Trollstigen kan kjøre ut og hente passasjerer uten å måtte rygge for å snu.
– 24 busser kan stå klare på kaia når cruiseskipet kommer, sier Lefdal.
Rapporten slår også fast at en cruisehavn i Valldal ikke kan befri Geirangerfjorden fra luftutslipp så lenge det ikke er restriksjoner på skipstrafikk eller bruk av tungolje.
Nord for 62. breddegrad, det vil si ECA-området (emission control area), er det ikke krav om lavsvoveldiesel og skipene kan i prinsippet bruke tungolje.
Valldal vil kunne avlaste Geirangerfjorden. Området nær Valldal har også mange av de samme naturattraksjoner som Geiranger, samt kort vei til Trollstigen og andre turistmål.
- Les også: I Norge avskrives LNG som gammel teknologi. I Tyskland er de stolte av å bruke LNG til «landstrøm»
Avventende Cruise Norway
Interesseorganisasjon Cruise Norway kjenner ikke til planene til Norddal kommune i detalj ennå, men synes det er positivt at Valldal inkluderer cruise når de tenker turisme.
Administrerende direktør Sandra Diana Bratland i Cruise Norway sier at cruiserederiene er blitt mer opptatt av miljøavtrykket, men ser ikke på landstrøm som det eneste og beste alternativet. Hun tror LNG-motorer blir mer vanlig.
– Det er svært dyrt å bygge ut landstrøm og vi må se om det står i forhold til hvor mange skip som faktisk kan benytte seg av det. Cruiserederiene gjør mye på egenhånd, både bruk av scrubbere for å rense eksos for svovel og åtte cruiseskip bygges nå med LNG-motorer, sier Bratland.
Ingen overordnet plan
I 2015 hadde de 17 cruisehavnene på Vestlandet 1.153 cruiseanløp med til sammen 1,7 millioner dagspassasjerer.
Vestlandshavnene mottok 66 prosent av alle cruiseanløp til landet i fjor. Det finnes ingen overordnet nasjonal strategi for hvordan cruisetrafikken skal utvikles.
Nå har de fire Vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gått sammen om å lage utkast til cruisestrategi. Dokumentet "Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020» har vært ute på høring og vil sannsynligvis vedtas av Vestlandsrådet 26. mai.
Cruise Norway er fornøyd med at cruise setts på dagsorden og tas alvorlig, men mener at det er vanskelig å lage en enhetlig strategi med 17 Vestlandhavner med svært forskjellig besøksprofil.
– Det er stor forskjell på Bergen med flere besøk i uka til små steder med 1-2 besøk per sesong, sier Bratland.
Misfornøyd miljøbevegelse
Bellona mener miljøaspektet har fått altfor liten plass i forslaget til cruisestrategi.
Det stilles ingen krav til svovelinnhold i drivstoffet for trafikk nord for 62. breddegrad (dvs. utenfor ECA-området), ingen krav til lav- eller nullutslipp for tilbringertjenester eller utbygging og tilkobling av landstrøm. Bellona etterlyser også elbilstrategi for busser og sightseeingaktiviteter.
Skipsfartsrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona savner konkrete tiltak for å sikre fjordene som er på Unescos verdensarvliste, Nærøyfjorden og Geirangerfjorden.
Forurensende turister
Paulsen viser til at det i kapittel 11 refereres til en analyse av Vestlandsforskning som påpeker at hver cruisepassasjer har et CO2-utslipp som er fem ganger større enn tilsvarende reise med personbil og åtte ganger turistbuss.
Det står også at cruisetrafikken kan skape ulemper for lokalbefolkningen og at utslipp til sjø og luft kan påvirke det totale reiselivsproduktet.
– Likevel glimrer konkrete tiltak for å hindre dette med sitt fravær. Det mest spenstige ser ut til å være et forslag om å «greie ut om ein skal leggje til rette for landstraum». Dette er en skuffende slapp holdning. Det er vel ingen seriøse havner som lenger er i tvil om behovet for landstrøm og ønsker å ta det i bruk. Det store spørsmålet er jo bare hvem som skal betale regningen, sier Paulsen.
Bør ha krav til tenderbåter
Bellona etterlyser også krav til null- eller lavutslippsferger og tenderbåter til å frakte cruisepassasjerene rundt i fjordene eller til land.
– Vi vet at teknologien er tilgjengelig, og kommersielle aktører er klare til å foreta de nødvendige investeringer. Det er opp til politikerne å sørge for rammebetingelser. Det trengs en «elbilstrategi» for å gi de nødvendige stimulanser til de aktørene som er klare til å satse.
Seasight - hybrid sightseeingbåt
Når Bellona påpeker at det allerede finnes nullutslippsteknologi, sikter miljøorganisasjonen både til batterifergen Ampere og det nye hybridprosjektet som ser dagens lys i disse dager.
Brødrene Aa har bygget en batterihybrid sightseeingkatamaran, Seasight, for rederiet «The Fjords».
Rederiet, som er eid av Fjord1 og Flåm AS, arrangerer sightseeingturer i og rundt Nærøyfjorden, Geirangerfjorden og Lysefjorden.
