Arbeidsledigheten er på vei ned, også for ingeniører. Nye tall fra Nav viser at det ved utgangen av september var 6097 ledige innen ingeniør- og ikt-fag. Det er en nedgang på 427 ledige den siste måneden og 2000 det siste året.
Men til tross for nedgangen, er det en gruppe som vekker stor bekymring – de langtidsledige. For andelen av de ledige som har vært uten jobb i mer enn 26 uker øker. Nesten to av tre arbeidsledige kan nå regnes som langtidsledige.
Ingeniørforeningene har lenge etterlyst konkrete tiltak, og har trukket frem spesielt ett gjentatte ganger: Det må bli mulig for høyt utdannede å ta kurs som er relevante for dem – uten at de mister retten til dagpenger.
Vil fjerne setning
Siden oljekrisen startet og ledigheten blant ingeniører begynte å stige, har videre- og etterutdanning vært et sentralt tema. Men det er begrenset hva slags kurs det er lov å ta samtidig som man mottar dagpenger.
Regjeringen har kommet med en rekke nye unntak de siste årene, men ikke det unntaket som Tekna og Nito ønsker seg – og som de virkelig mener vil være til hjelp for deres medlemmer.
For kombinasjonen dagpenger og utdanning er spesielt vanskelig for høyt utdannede, som ofte vil ha behov for fag og emner som gir studiepoeng. Per i dag er reglementet slik at alle enkeltemner, kurs og del-kurs som gir studiepoeng – og som dermed kan inngå i en grad eller lengre utdanningsløp – gir grunnlag for avslag på dagpenger.
Løsningen Tekna foreslår er å fjerne setningen «Enhver deleksamen regnes i denne sammenheng som del av et lengre utdanningsløp» fra Dagpengeforskriften paragraf 4.3b. De mener det bør være lov å ta opp til 20 studiepoeng i dagpengeperioden (to år).
- Nå satser han på å bli lærer: Langtidsledige Morten (42) har søkt over 100 jobber etter 22 år i oljebransjen
– Kan være inngangen til ny jobb
En slik endring vil ifølge fagforeningene åpne for at langt flere kan få den ekstra kompetansen de trenger for å være aktuell for nye jobber.
– Dette er en problemstilling som vi har sett mange varianter av. Det er for eksempel mange som har jobbet med prosjektledelse, uten å ha en formell utdannelse innenfor dette. Da handler det om å ta et fag som kan formalisere kompetansen. Slik kurs gir ofte studiepoeng, forklarer Ivar Horneland Kristensen, generalsekretær i Tekna, til Teknisk Ukeblad.
Han legger til at det også er mange som trenger kurs innen andre fagområder, for eksempel enkeltemner som kan kvalifisere en oljeingeniør til å jobbe innen bygg og anlegg – et av fagområdene mange fra oljeindustrien har gått til.
Det er ikke snakk om å ta en hel grad finansiert av dagpenger, men at det kan bli lov med 10-20 studiepoeng i personalledelse, påbygging vei, jernbane eller vann- og avløp – uten å måtte si fra seg retten til støtte fra Nav.
– Å få formalisert kompetanse kan være en inngang til å få jobb, vi har hatt mange saker på akkurat dette. Men mange opplever at de tar initiativ til å skaffe seg denne kompetansen, og så mister de dagpengene.
Kristensen legger til at de også ser ulik praksis ved ulike Nav-kontor på hvor strengt regelverket tolkes.
– Vi opplever at det gjør at Nav har utfordringer. En del kontorer finner løsninger. Men dette må gjøres mye klarer fra myndighetenes side. Det må bli gjort noe med denne regelen fra sentralt hold.
- Nå blir det rettssak: Hundrevis av permitterte kan ha fått for lite i lønn
.png){kind=logo}
Klare grenser
Tekna-sjefen understreker at de ikke ønsker at Nav skal finansiere utdanningen til arbeidsledige.
– Det er ikke meningen at dette er noe som skal uthule skillet mellom arbeidsledig og student. Derfor mener vi også at det bør være en begrensning på antall studiepoeng og en tidsgrense. Går man over, så vil man være i en studiesituasjon, og det er ikke hensikten, poengterer Kristensen.
Fagforeningen mener at en slik endring gjør at det er mulig å holde fast ved det prinsipielle skillet mellom arbeidsledig og student, ved at alle de andre reglene og kriteriene for å kunne motta dagpenger under studier videreføres, samtidig som det blir lettere for arbeidsledige høytutdannede å ta påbyggingskurs og etter- og videreutdanning.
Det vil også gi bedre muligheter for universiteter og høyskoler til å tilby tilpassede etter- og videreutdanningstilbud for arbeidsledige enn de har muligheter til i dag.
- Oljebransjen var totalt uforberedt (abo.): Dermed ble sjokket ekstra stort
Står på
Kristensen understreker at dette er spesielt viktig nå, for å få med de langtidsledige ingeniørene ut i arbeidsmarkedet igjen, nå når arbeidsmarkedet begynner å bedre seg.
– Selv om man i offentligheten mener at krisen over, så må vi få gjort disse endringene. Dette blir heller ikke den siste krisen vi opplever. Med digitaliseringen vil vi få mer omstilling og kanskje nye kriser fremover.
– Vi står fortsatt på barrikadene. Nå er det flere partier som har gitt positive signaler, men foreløpig har vi ikke fått noen endring.
- De var landets mest fornøyde ansatte: Nå er tilfredsheten på bunn
Vil ikke lage «egen studieordning for ingeniører»
Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Morten Nygård Bakke, er ikke spesielt åpen for å gjøre flere endringer i regelverket for dagpenger. Han påpeker at regjeringen allerede har styrket innsatsen mot langtidsledighet, og at det kommer ytterligere 37 millioner til dette i neste års budsjett.
– Vi gjorde i fjor flere endringer i dagpengereglene for å gjøre det enklere for arbeidssøkere å fylle på med kompetanse. Nav har også mulighet til å bistå med kvalifisering eller for eksempel lønnstilskudd i en kortere periode. Dette kan brukes overfor langtidsledige ingeniører. Så det finnes gode muligheter til faglig påfyll i dag, men hovedregelen er fortsatt at arbeidsledighetstrygd ikke skal finansiere folks utdanning, understreker han i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Bakke viser til at signalene fra arbeidsgiverne er at bunnen er nådd, og at pilene nå peker i riktig retning.
– NHOs ferske konjunkturbarometer viser for eksempel at det er stor etterspørsel etter ingeniører framover. Da må vi heller se på hvordan vi oppfordrer dem til å flytte etter jobbene og tenke nytt om stilling, bransje og region, heller enn å opprette egen studieordning for ingeniører som mistet jobben under oljenedturen, uttaler Bakke.
Han framhever at det et paradoks at nesten hver tredje arbeidsgiver i Norge synes det er vanskelig å skaffe ingeniører til jobben.
– Jeg håper også at arbeidsgivere som mangler spisskompetanse tar på seg nødvendig kursing og opplæring av ansatte selv. I tillegg er det verdt å nevne at regjeringen har satt i gang store samferdselsutbygginger som betyr flere ingeniørjobber nå og framover.
- Behovet for teknologikompetanse øker (abo.): Nå er elektro-, bygg- og maskiningeniører de heteste på arbeidsmarkedet
