Glem batterier med konfliktmetaller. En skotsk bedrift vil lagre energi – i lufta. Gravitricitys plan er å benytte gamle gruvesjakter og gravitasjon for å hamstre energi. Nå har bedriften fått sju millioner i tilskudd for å forsøke å virkeliggjøre ideen.
Det er enkel fysikk å benytte gravitasjon til å forvandle høydeenergi til elektrisitet. Men Gravitricity har oppskalert det skikkelig. I stedet for å koble sammen vindkraftverk med store og dyre batterier, er planen å koble kraftverkene til massive lodd som henger i gamle gruvesjakter. Dersom dette fungerer, håper bedriften at teknikken deres til dels skal kunne gi grønn strøm, men også blåse liv i gamle gruvesamfunn.
Den statlige organisasjonen Innovate UK har gitt 650.000 pund, tilsvarende 7,2 millioner kroner, til videre studier, skriver blant andre The Engineer, og nå håper Gravitricity på at man skal lykkes med å lokke til seg flere investorer.
- Les hos svenske NyTeknik: 60-talsteknikken kan gi billigere batterier
3000 tonn tungt lodd
I takt med at vi over hele verden genererer stadig mer elektrisitet fra ustabile fornybare energikilder, øker behovet for teknikker som kan lagre energien i perioder med lav etterspørsel – og sende den ut raskt når den trengs, skriver bedriften på hjemmesiden sin.
I bunn og grunn går teknikken ut på å benytte et skikkelig tungt lodd på opptil 3000 tonn. Dette henger i en sjakt, og er koblet til forskjellige vinsjer. Energien blir enten absorbert eller generert ved å heve eller senke loddet. Tanken er å kunne håndtere overprodusert vindkraftenergi.
Systemet er dimensjonert for å fungere i sjakter fra 150 til 1500 meter. Før å øke kapasiteten tenker man seg at man tilfører trykk i sjakten.
Ifølge Gravitrcity skal teknikken produsere strøm i området mellom 1-20 MW og ha en driftstid på mellom 15 minutter og åtte timer.
- (For abonnenter) Etableres i Norge: En av verdens største fabrikker for «grønn hydrogen»
Tester konseptet
Nøkkelen i systemet er å finne egnede hull å henge loddene i. I løpet av 2018 skal de bygge et konstruksjonssystem på 250 kW for å vise at konseptet fungerer. Deretter skal man få tilgang til en stengt gruve og få lagd en fullskala prototyp innen 2020.
Teknologien er interessant. Den er enkel og kostnadseffektiv, og det finnes ingen risiko for at kapasiteten blir dårligere etter et visst antall sykluser. Men det finnes ulemper. Den krever som sagt at man har tilgang til store sjakter, og å grave nye er ikke billig.
Artikkelen ble først publisert på NyTeknik.se
- Snøsmeltelekteren «Terje»: Gjør at Oslo går rundt når hovedstaden drukner i snø
