Vindkraft er i ferd med å bli en av verdens viktigste energikilder. Den er billig å bygge ut og den erstatter kullkraft over hele Europa.
Det finnes både gode og dårlige vindkraftprosjekter, men overordnet er det ingen tvil om at vindkraft trengs for å få en overgang fra fossil til fornybar kraft. I Sverige anslår Naturskyddsföreningen at det er mulig å bygge 126 TWh vindkraft, uten at det går ut over sårbar natur.
I Norge har vindkraftdebatten nærmest sporet av, i kjølvannet av at NVE 1. april for to år siden la fram et i ettertid forfeilet forslag om hvilke 13 områder som er egnet for vindkraft i Norge.
Flere påstander er ikke sanne
Enkelte framstiller nå kamp mot vindkraft som en kamp for Norge. «Skal de få ta landet vårt og ødelegge det, eller skal vi forsvare oss og stoppe det?», skrev nylig lederen av Motvind Norge på Motvind Norges Facebook-side.
I dette debattklimaet spres påstander om vindkraft som rett og slett ikke er sanne.
Et eksempel er mikroplast, som du kan lese mer om i vår omfattende faktasjekk. Et annet eksempel: Vindturbiner tar livet av fugl, men det er andre årsaker til at viktige sjøfuglbestander som lomvi og krykkje går tilbake i Norge.
Vi har sjekket hva som er sant og hva som ikke er sant om norsk vindkraft. Kan vi bli enige om faktagrunnlaget, er det også lettere å diskutere hva som er gode og dårlige vindkraftprosjekter.
Negative sider
All kraftproduksjon har negative sider. Vindkraft representerer både inngrep i naturen og kan ha betydning for de som bor nær industrianleggene. Kanskje var ikke Smøla, med sin viktige havørnbestand, det beste stedet å bygge vindkraft. Utbyggingen på Haramsøya har blitt et eksempel på en prosess som gikk galt på alle tenkelige måter.
Norge skal omstille energiproduksjonen. Olje- og gass fases ut. Vi trenger ny industri og vi trener nye arbeidsplasser. Her vil kraftkrevende industri spille en viktig rolle. Med fornybar energi kan Norge produsere mer silisium til solceller og batterier til miljøvennlige biler.
Omstillingen er ikke mulig uten ny energiproduksjon. Bygger vi ikke mer vindkraft, må vi demme opp mer norsk natur som vannkraft. Får vi ikke ny industri, får vi heller ikke skatteinntektene vi i framtiden trenger til et generelt sett svært godt velferdssamfunn.
Statnett: Trenger 60 prosent mer strøm
Som teknologioptimist er jeg ganske sikker på at vi kan skape industrier som på lang sikt vil kreve strømforbruk som overgår selv Statnetts ekstra høye scenarie – der forventningen er at vi øker strømforbruket med nesten 60 prosent de neste 30 årene.
Vindkraft kommer til å spille en stadig viktigere rolle i det nordiske og europeiske energisystemet. Det er bare å se på hvilke planer som EU har lagt fram, for en gigantisk utbygging av havvind i Nordsjøen.
Norge er kanskje det eneste landet rundt Nordsjøen der denne erkjennelsen mangler. Vi er også det eneste av nordsjølandene som kombinerer produksjon av store mengder fossil energi for eksport, med stor produksjon av vannkraft for hovedsakelig innenlands forbruk. Kan det forklare mye av norsk politisk debatt, ikke minst vindkraftdebatten?
Opplyst og redelig debatt
Vi har flommet over av energi i Norge. Når vi nå trenger mer, må debatten være opplyst og redelig.
Så er det slik at vindkraft også trenger teknologisk utvikling. Som TU tidligere har fortalt, er det en gryende debatt om blant annet vertikalakslede vindturbiner kan være mer effektive. En annen utfordring er produksjonen av selve turbinbladene, der «første generasjon» turbiner i liten grad gjenvinnes og dermed kan bidra til en sirkulær økonomi.
Disse teknologiske utfordringene må vi løse. Like viktig er det at vi debatterer hele vindkraftspørsmålet på en sakligere måte framover, enn vi har gjort de to siste årene.
