Miljøstiftelsen Zero har kartlagt brorparten av de 34 havnene langs Kystruten for å finne ut av hvor langt unna de er å installere strøm til batterilading og landstrøm.
I dag er det bare Bergen havn som har etablert landstrømanlegg til kystruteskipene. Resten begynner å få dårlig tid.
Fra januar 2021 får nemlig kystruten Bergen-Kirkenes nye «plug in hybrid»-skip fra Havila og Hurtigruten som kan ta landstrøm for å dekke hotelldrift mens skipene ligger til kai, samt lade batterier om bord.
– Resultatene fra kartleggingen gir oss en god og en dårlig nyhet, sier fagansvarlig for energisystemer, Einar Wilhelmsen i Zero.
– Den gode nyheten er at mange havner har god tilgang på strøm ved kaien. Den dårlige nyheten er at strømkostnadene vil variere mye mellom havnene, og i noen tilfeller kan prisen bare på nettleie bli så høy som én krone per kilowattime. Da vil diesel være billigere enn strøm, og slik kan vi ikke ha det.
- Havila Kystruten: Slik vil de unngå forsinkelser fra verftene
Dyre tariffordninger kan ødelegge
Wilhelmsen frykter at høye nett-tariffer kan sette en stopper for landstrøm og batterilading i noen havner, og oppfordrer nettselskapene til å tenke nytt.
– Selv om havnen har betalt anleggsbidrag og strømmen er tilgjengelig, varierer nettleien fra én krone til under 20 øre per kilowattime. Det er store variasjoner som kun skyldes nettselskapet og hvilken nettleietariff de bruker, sier Wilhelmsen.
Han mener at nettselskapene må bruke handlingsrommet de har til å sette nettleien slik at strøm til kystruta ikke blir dyrere enn diesel. Samt at alle nettleieselskap må begynne å tilby en såkalt fleksibel tariff.
– Det vil si at du får rabatt på nettleien hvis du godtar å bli koblet ut etter behov, og at nettselskapene slipper å ha reserveforsyning. For skipene har det svært lite å si å bli koblet av strøm, siden de har hybriddrift - de må kjøre litt mer på diesel eller gass, men i dette tilfellet mener vi det er neglisjerbart, sier Wilhelmsen.
Han legger til at flere nettselskap nå sier de skal innføre dette. Bergen havn har i dag fleksibel tariff, og kan tilby billigere landstrøm.
- Enova delte ut 78 millioner til landstrøm: Bergen stakk av med det meste
14 havner er egnet for landstrøm
Skipene trenger mellom 0,8 og 1,2 megawatt (MW) til hotelldrift, mens overskytende strøm kan gå til å lade batteriene. Ladepluggen som Hurtigruten og Havila har valgt gjør at maks effekt er på omtrent 2,3 MW.
Åtte av havnene der skipene vil ligge til kai i over 60 minutter har tilgang på 2,3 MW. De kan altså gi full effekt med både hotelldrift og lading av batteriene.
Syv av havnene med liggetid fra 15 til 60 minutter kan tilby 2,3 MW, ifølge Zeros undersøkelse. Zero har kun inkludert to havner hvor skipene trolig bare vil ligge i 15 minutter, mens resten har en planlagt liggetid på 30 minutter og mer. Både Havila og Hurtigruten har uttalt at det ikke blir aktuelt med landstrøm ved kortere opphold.
Flere av havnene kan tilby 1,2 MW i 2021, noe som også holder for å både dekke hotelldrift og lading, skjønt ikke på maks ladehastighet ved alle skipene.
12 havner har liggetid over en time, mens 13 havner har liggetid på mellom 15 og 45 minutter. 9 havner har svært kort liggetid.
Basert på liggetid og tilgang på strøm ved kaia slår ZERO fast at 14 av de 34 havnene ligger til rette for landstrøm og batteriladning i dag. I resten av havnene kreves trolig større nettoppgraderinger.
- Landstrømanlegget for Hurtigruten i Bergen: Har ikke fungert ordentlig siden oppstart
Dårlig samarbeid og dyre utbygginger
Selv om havnene har tilgang på strøm, kreves det store kostnader for å bygge ut et landstrømanlegg.
Kostnadene vil først og fremst være avhengige av hvor mye strøm som er tilgjengelig i havnen, eller i nærheten av den. Zero har kun tatt utgangspunkt i havner som har tilgang på strøm, men som må bygge ny nettstasjon eller trafo, føre strøm til denne og til kaien, og bygge NG3-plugg på kaien.
Etter å ha fått tilgang på kostnadsdata fra to aktører har de laget dette grove anslaget:
| Investeringer | Prisanslag i millioner NOK |
| NG3-plugg | 3,5 |
| Nettstasjon/trafo, 1600 kVA inkl. reservetrafo | 1 |
| Nettstasjon/trafo, 2500 kVA inkl. reservetrafo | 1 |
| Trafokiosk | 1-2,5 |
| Kabelopplegg | 1-3 |
| Entreprenør, graving | 1-3 |
| Diverse konsulent- eller uforutsette utgifter | 0-3 |
| Sum, grovt regnet | 8-16 |
«Med god planlegging og godt samarbeid bør dette kunne reduseres», skriver Zero.
Kartleggingen avdekker samtidig store utfordringer når det kommer til nettopp samarbeid og god planlegging.
Den viser til at manglende kunnskap om hva som skal bygges gjør at en del havner har ventet med å sette i gang både planlegging og utbygging i påvente av informasjon.
– Dette er i og for seg naturlig, men uheldig, skriver miljøstiftelsen.
- Kristiansand først ute: Europas største landstrømanlegg skal forsyne cruiseskip
Aktørene venter på hverandre
Manglende dialog mellom havnene og nettselskapene er også en utfordring, ifølge Zero.
– Nettselskapet vil i mange tilfeller avvente tiltak frem til det kommer en bestilling eller forespørsel. Når dette kommer må nettselskapet undersøke hva som er tilgjengelig, og hva slags kostnader og anleggsbidrag som må påregnes. En slik prosess kan ta tid, skriver miljøstiftelsen.
Zero påpeker at siden landstrøm og batteriladning er ganske nytt både for rederier og havner mangler det kompetanse, kanskje særlig hos mindre havner.
– Det er derfor veldig viktig at nettselskapene som kan dette godt bidrar aktivt, og legger til rette. Det er også viktig at nettselskapene går aktivt ut og følger med, og legger til grunn i i sine analyser og investeringsplaner at havnene i fremover skal ha mye strøm, sier Wilhelmsen.
Undersøkelsen har avdekket at det er stor spredning i hvor langt man har kommet blant nettselskapene.
– Dette er folk som ikke er vant til å snakke sammen. Redere er ikke vant til å måtte ha tilgang på strøm i havna, og nettselskaper er ikke vant til å forholde seg til rederier på denne måten, sier Wilhelmsen.
Han legger til at kartleggingen har vært veldig nyttig, og at han har stor tro på at kystruta får strøm i mange havner fra 2021.
– Når anleggene skal stå klare i 2021 har vi ikke mer enn tiden og veien, og vi er avhengig av at alle aktørene jobber effektivt sammen fremover, sier han.
- Bergen tredobler antall punkter for landstrøm: Hurtigruten alene vil kutte 27 tonn NOx
