Hver dag ligger ett av Hurtigrutens skip til kai i Bergen mellom klokka 14.30 og 22.30. Mens det ligger der må det ha strøm som vanligvis produseres med en hjelpemotor og generator, drevet av marin diesel.
Det bringer med seg både CO2-utslipp, samt helseskadelige nitrogenoksider, svovel og partikler.
28. februar markerte dagen da det første skipet til Hurtigruten koblet seg på miljøvennlig landstrøm.
– Endelig, dette har vi jobbet for i to år. Bergen er først ute og viser vei, sa konsernsjef Daniel Skjeldam til TU, mens MS Spitsbergen gled inn til kai i februar.
Siden den gang har ikke anlegget fungert som det skal.
- Kjøper verdens største batteripakker: Per Sævik mener Kystruten kan bli utslippsfri om få år
Hurtigruten: Ingen oversikt over oppetiden
Ifølge miljøleder i Bergen Havn, Even Husby, har landanlegget hatt problemer med kjøling siden oppstart.
Det har ført til at MS Spitsbergen, og senere MS Kong Harald, ikke har kunnet koble seg til landstrømanlegget i de 7-8 timene de ligger i havn.
På grunn av frykt for overoppheting i en omformer på kaia, som leverer vannkraftgenerert strøm til skipet, har leverandøren måttet installere større vifter.
Hurtigruten sier de ikke har noen oversikt over hvor lenge landstrømanlegget faktisk har vært i bruk mens skipene ligger ved kai.
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege bekrefter imidlertid at anlegget ikke har vært i bruk alle de åtte timene hver gang skipet har ligget til kai, men legger til at begge skipene har vært tilkoblet på jevnlig basis.
– Dette er et nybrottsarbeid, og det er aldri lett å gå først i sporet, spesielt ikke i et teknologisk terreng som stadig er i endring, skriver Ege i en e-post til TU.
I samme e-post skriver han at MS Spitsbergen hadde en pause i bruken og testingen av anlegget i sommer da det seilte på ekspedisjonscruise til blant annet Svalbard.
– Som forventet i en testperiode har vi møtt på noen utfordringer underveis, og vi jobber tett med Bergen havn for å løse disse sammen med leverandørene.
Apply Rig & Modules
Det er Apply Rig & Modules som leverer konteineren med det elektriske anlegget på kaien, deriblant den problematiske omformeren.
Divisjonsdirektør Morten Solland sier til TU at han ikke kan uttale seg til media før selskapet har hatt et møte med Bergen Havn, der de skal oppsummere hva som er blitt gjort, senere på året. Datoen for møtet er ikke satt, ifølge Solland.
Han bekrefter at de har oversikt over oppetid på anlegget, men at de ikke kan gi ut informasjonen på grunn av kontrakten med Bergen Havn som forhindrer dem å snakke med media.
Solland legger til at anlegget nå leverer som det skal.
Bergen Havn har mottatt støtte fra Enova for landstrømanlegget, og plikter derfor å informere dem om hvor mye strøm som er solgt.
Dette må imidlertid kun rapporteres en gang i året, og kommunikasjonsrådgiver Daniel Milford Flathagen forteller at Enova ikke har mottatt rapport fra Bergen Havn ennå.
Bellona: – Bra de plukker bort barnesykdommene
Bergen Havn har ikke gitt TU noen oversikt over hvor mye landstrømanlegget har vært i bruk.
– Tiden frem til nå har vært preget av testing og tilpasning der de 2 aktuelle skipene ikke har vært ofte inne. «oppetid» er slik sett ikke interessant, skriver Even Husby i en epost.
Fagansvarlig for shipping i Bellona, Sigurd Enge, ser ikke på oppstartsproblemene for landstrøm til Hurtigruten som noen krise.
– Det er bare bra at de plukker bort barnesykdommene før tilsvarende anlegg skal monteres i de andre havnene Hurtigruten og Havila Kystruten skal anløpe i årene framover, sier Enge.
Både Trondheim og Tromsø har allerede fått støtte fra Enova til å bygge landstrømanlegg for Kystruteskipene. I tillegg har flere havner søkt.
– Vi må se dette i et langsiktig perspektiv og ikke dømme teknologien nord og ned. Det var innkjøringsproblemer også for batterifergen Ampere i 2015. Det er vel ingen i dag som mener batteriferger ikke er veien å gå? spør han retorisk.
Ifølge Statens vegvesen vil det i 2021 være i overkant av 70 el- og hybridferger i Norge.
Må vente med å koble på flere skip
Rune Thomas Ege i Hurtigruten er heller ikke bekymret over oppstartsproblemene ved landstrømanlegget.
– Det er viktig for oss å få på plass landstrømanlegget så raskt som mulig. Men det er også viktig at man har tålmodighet underveis til å sikre at det fungerer som tiltenkt på alle skip, og ikke minst at anlegget er kostnadseffektivt – både i drift og investering, skriver Ege i en e-post til TU.
Hurtigruten er i ferd med å klargjøre totalt 11 skip i flåten for landstrøm. I tillegg til Spitsbergen og Kong Harald, er MS Nordkapp, MS Polarlys og MS Richard With - som nå er på verft - gjort klare for landstrøm. Resten tas fortløpende når de er inne til planlagt verftsopphold, informerer Ege.
Oppstartsproblemene ved Bergen Havn kan være med på forsinke den videre landstrømsatsingen.
– Vi er nødt til å få anlegget til å fungere optimalt på de to skipene før vi kobler på flere, skriver Ege.
Viftene som skal forhindre overoppheting var på plass 7. november, ifølge Bergen Havn. Even Husby forklarer at kjøleproblematikken ble tydelig med tilkoblingen av MS Kong Harald. Begge skipene har hatt tilbud om strøm uavhengig av omformeren, ifølge Husby.
- Kristiansand først ute: Europas største landstrømanlegg skal forsyne cruiseskip i august
Valgte bort internasjonal standard
Husby forteller at i løpet av de siste månedene er også den digitale kommunikasjonen mellom skip og havn vært gjenstand for testing og fiksing.
– Siden det ikke brukes en standard IEC-plugg for å koble opp skipene til landstrøm, har det vært en utviklingsprosess. Dette er nybrottsarbeid som krever prøving og feiling før alt fungerer optimalt, sier Husby.
Hurtigruten valgte bort den internasjonale standarden IEC, som Norge har vært med på å utvikle, til fordel for NG3-strømplugger ved sine skip.
De ønsket å bruke samme landstrømsystem som Color Line benytter seg av, noe som blant annet innebærer at til- og avkobling gjøres nesten automatisk, kun styrt og overvåket av én person.
Hurtigruten fryktet at det ville kunne ta opp mot 20 minutter å koble til landstrøm med de svært tunge IEC-pluggene. Med NG3 skulle Spitsbergen kunne koble seg opp til landstrøm i Bergen på helt ned til 30 sekunder.
Hurtigruten har mottatt kritikk for å velge bort standard-løsningen, men har stått fast ved at NG3 er den beste løsningen både for havnene, skipene og miljøet.
- Her kan du lese mer om diskusjonen rundt tilkoblingssystemet.
Overbevist om at NG3 er best
I en e-post til TU skriver Ege i Hurtigruten at de fremdeles er overbevist om at NG3 har den beste løsningen for deres behov.
– Når anlegget fungerer slik det skal, vil på- og avkobling skje automatisk i løpet av få minutter. Det betyr at skipene kan ligge så lenge som mulig på landstrøm i Bergen. Det er bra for både oss og miljøet, skriver han, og fortsetter:
– Hurtigruten har vært en pådriver for landstrømutbygging langs norskekysten i flere år. Nå skjer det endelig noe, og det er vi veldig fornøyde med.
Se video under fra da Hurtigruten koblet seg på landstrøm for første gang, 28. februar 2018.
