Startupselskapet Zivid har i dag fått Forskningsrådets innovasjonspris. Prisen ble tirsdag dag delt ut på et arrangement under Arendalsuka.
– Norge har en unik posisjon og mulighet for å ta en viktig rolle innen grønn og bærekraftig industri. Med langsiktig satsing på forskning og innovasjon har Zivid utviklet et 3D-kamera som gir helt nye muligheter i industrien. Vi trenger flere slike bedrifter i Norge. Forskningsrådets innovasjonspris er vel fortjent, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som delte ut prisen i Arendal i dag.
Tre år gammelt
Zivid AS ble etablert av gründerne Henrik Schumann-Olsen og Øystein Skotheim i 2015. Begge kom fra forskning på robotsyn i Sintef.
For tre år siden var de tre ansatte og etablerte seg i Startuplabs lokaler i Forskningsparken i Oslo. Nå er de på plass i nye lokaler Nydalen med 25 ansatte som vil bli rundt 30 i løpet av året.
– Vi har hentet mye flinke folk til å bygge selskapet og vi ser at vi kommer til å vokse kraftig i årene fremover. Produktet vårt er ganske unikt i måten vi kan gi roboter syn som er både tredimensjonalt, i farger og med helt eksepsjonell nøyaktighet. Det er millioner av blinde roboter i verden og det blir stadig flere av dem. Vi selger rundt hundre kamera til 15.000 euro i år, og to-tredobler salget neste år, sier markedsdirektør i Zivid, Øyvind Borgan.
Zivid skal nå komme med en ny modell med lenger rekkevidde.
– Den strekker skarpsynet fra rundt en meter til to meter og det åpner nok et marked innen logistikk og vareplukking. Det er enda større enn innen roboter, sier Borgan.
Artikkelen fortsetter nedenfor.
Borgan forteller at det er fire fremtredende utviklingstrekk på robotsiden. Det er utvikling av selve robotarmen, av gripeenhetene, introduksjonen og utviklingen av robot-AI, og selvfølgelig syn. Han tro selskapet er svært godt plassert på det siste området gjennom den kombinasjonen av maskin- og programvare de har utviklet.
- Innovasjon Norge-leder letter på sløret: Dette gjør gründerbedriftene som overlever (TU Ekstra)
Store kunder
– I tillegg til at vi kan levere synssystemer med svært høy oppløsning så handler dette om at vi kan holde høy hastighet og prosessere alt i farger. Kameraet ser ti høyoppløselige fargebilder i sekundet med en oppløsning på bare 0,1 mm. Det er ganske unikt og gjort at svært mange selskaper innen robotikk og logistikk vil snakke med oss, sier Borgan.
Hvilke store selskaper det er vil ikke Borgan snakke om, men vi skjønner at dette dreier seg om veldig store produserende selskaper som alle kjenner godt.
– Disse selskapene er svært begeistret for teknologien vår, men de har så mye ekspertise selv at de ikke trenger hjelp til å sette kameraene inn i produksjonslinjene. Hos de fleste selskaper er det ikke slik. De henvender seg til selskaper som selger roboter får å både kjøpe roboter og få hjelp til installasjon og programmering. Det er slike vi er i ferd med å knytte til oss som partnere. Mindre produksjonselskaper får også glede av kameraet fordi roboten blir mye enklere å programmere når den får syn, sier han.
Les TUs reportasje om selskapet her.
Utviklet i Norge
Zivid-kameraet er utviklet av i samarbeid med Nxtech i Fredrikstad som har stått for industrialiseringen. Eker Design har utformet kameraet.
– Nxtech har en produksjonspartner i Litauen som gjør montasjen for oss, men vi er åpne for å kunne produsere i Norge i fremtiden. Da vil det i så fall bli en svært automatisert produksjon og selvfølgelig med robotsyn. Vi må jo ta vår egen medisin, sier Borgan.
- Fire av ni medlemmer er byttet ut: Dette er Innovasjon Norges nye styre
Nåløye
– Vi får inn veldig mange forslag til hvem som skal få innovasjonsprisen, men vi tror Zivid er et veldig godt valg, sier områdedirektør for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.
Hun peker på at selskapet er svært godt posisjonert til å betjene den utviklingen vi ser framover innen Industri 4.0 med sitt nye kamera.
– Selv om vi ikke produserer roboter lenger her i landet, viser dette at vi kan lage utstyr som utvider funksjonaliteten til industriroboter. Dette er et godt eksempel på hvordan langsiktig forskning fra instituttsektoren kan spinnes ut til nye innovative selskaper godt hjulpet av gode investorer, sier hun.
Prisen er på en halv million kroner og skal gå til innovasjonstiltak i bedriften.
- TUs Jan M. Moberg: Eierne bør vurdere å splitte opp Innovasjon Norge
