50 år har gått siden kuppet i Chile. Mange chilenere sliter med dype arr, mens andre lengter tilbake til årene under general Augusto Pinochet.
11. september 1973 grep Chiles militære makten i et kupp. Presidentpalasset i Santiago, der president Salvador Allende hadde søkt tilflukt, ble bombet.
Allende, en sosialist som hadde vunnet valget i 1970, nektet å overgi seg og tok sitt eget liv. Det ble slutten på tre års konflikt med USA som så på den chilenske presidenten som en kommunist som sto i ledtog med Sovjetunionen og Cuba.
En militærjunta ledet av general Augusto Pinochet overtok, fjernet sosiale støtteordninger, innførte omfattende markedsreformer og begynte å selge unna statlige virksomheter.
Høyresiden og landets rike jord- og industrieiere jublet. Det samme gjorde den amerikanske industrigiganten ITT, som eide det chilenske telefonselskapet og den høyreorienterte avisen El Mercurio.
Da Allende kom til makten, ga USAs president Richard Nixon og hans sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger amerikansk etterretning frie tøyler til å bli kvitt den nyvalgte presidenten. I nært samarbeid med ITT skred CIA til verket.
Chiles daværende forsvarssjef Rene Schneider ville ikke være med på noe kupp og ble drept i et CIA-støttet attentat, viser nedgraderte dokumenter.
Allende så hva som skjedde, og svarte i 1972 med å ekspropriere store verdier fra ITT. Det fikk fart på kupplanene, og året etter var Allendes tid omme.
Kissinger bekreftet senere at USA trakk i trådene under kuppet, selv om det aldri ble offisielt innrømmet.
I Chile ble kuppet møtt med store protester, men den nye militærjuntaen viste ingen nåde. Nasjonalforsamlingen ble oppløst, politiske partier ble forbudt, mediene ble kneblet og 40.000 opposisjonelle fengslet og torturert.
Over 3000 mennesker ble drept eller forsvant for aldri mer å komme til rette. Minst 200.000 chilenere flyktet fra landet, mange etter først å ha søkt tilflukt i utenlandske ambassader.
Norges ambassadør August Fleischer la ikke skjul på sin sympati for kuppmakerne. Det var pinlig for den daværende arbeiderpartiregjeringen.
Utenriksminister Knut Frydenlund sendte diplomaten Frode Nilsen til Santiago, og de neste årene hjalp han flere hundre forfulgte chilenere til Norge.
Mange chilenere ser i dag på årene under Pinochet som den mørkeste tiden i landets historie. Men ikke alle.
– Det var ikke så mye ondskap før, det var ikke så mange ran, sier den 62 år gamle loddselgeren Ana María Román Vera til AP.
I en meningsmåling utført av Center for Public Studies i juli svarte 66 prosent at en handlekraftig regjering er viktigere enn menneskerettigheter. For fire år siden var det bare 32 prosent som mente dette.
En annen meningsmåling viste nylig at mer enn hver tredje chilener mener at militærkuppet i 1973 var riktig og nødvendig. 42 prosent mente at kuppet ødela demokratiet, den laveste andelen siden 1995.
– Et overveldende flertall burde ha tatt avstand fra diktaturet og militærkuppet og erkjent at de militære ødela demokratiet, sier Marta Lagos til AP. Hun leder meningsmålingsinstituttet Latinobarómetro.
Chile sto i 1973 midt oppe i en økonomisk krise med en årlig inflasjon på over 600 prosent og matmangel. Kuppmakernes økonomiske liberalisering gjorde at de med penger kunne kjøpe det de trengte, men stadig flere chilenere havnet i fattigdom.
Den 72 år gamle pensjonerte regnskapsføreren Sergio Gómez Martínez var blant de heldige og fikk det bedre under Pinochet.
– Det var orden og sysselsetting, og industrien og landsbygda begynte å produsere, sier han til AP.
Gómez er ikke alene om å lengte tilbake til tida under Pinochet. Nesten hver fjerde chilener mener de militære bidro til å modernisere landet, og 20 prosent ser på generalen som en av de beste lederne landet noensinne har hatt, viser en meningsmåling.
Tilsvarende holdninger råder også i andre land i Latin-Amerika. Under halvparten, 48 prosent, mener nå at demokrati er den beste styreformen, ifølge en måling utført av Latinobarómetro. I 2010 var andelen 63 prosent.
Chiles venstreorienterte president Gabriel Boric, som kom til makten i 2022 etter omfattende studentprotester, sliter i dag med oppslutningen.
Et forsøk på å revidere grunnloven fra Pinochet-tiden, fikk i fjor ikke flertall i en folkeavstemning. Det var et nederlag for den nyvalgte presidenten.
50 år etter kuppet pågår rettsoppgjøret fortsatt. Rundt 150 soner i dag fengselsstraffer for forbrytelser de begikk under militærdiktaturet, og fortsatt er rundt 1300 saker til behandling i rettsvesenet.
De nedgraderte CIA-rapportene har bidratt til å kaste lys over USAs rolle både før, under og etter den skjebnesvangre dagen i 1973.
Pinochet satt ved makten helt til 1990, da det ble flertall i en folkeavstemning for å avvikle militærdiktaturet. Generalen forsvant imidlertid ikke, men ble sittende som forsvarsminister i ytterligere åtte år.
Under et besøk i London i 1998 utstedte en spansk dommer arrestordre på Pinochet for drap som ble begått på spanske statsborgere i Chile under diktaturtiden. Den aldrende generalen ble pågrepet av britisk politi og satt i husarrest, men Storbritannia avslo Spanias begjæring om utlevering og sendte ham i stedet tilbake til Chile.
I Chile ble han fratatt sin immunitet, men på grunn av sviktende helse ble han aldri stilt for retten. I 2006 døde han, 91 år gammel.
Blant dem som sørget, var britenes tidligere statsminister Margaret Thatcher, en av Pinochets nærmeste støttespillere. Hun ble ifølge en talsmann «svært trist» over diktatorens bortgang.