I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 25,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 45,4 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 17,2 øre lavere enn lørdag og 0,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,83 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen søndag på 45,4 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,7 øre lavere enn lørdag og 2,06 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 79,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 1,6 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,1 øre høyere enn lørdag og 21,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 25,1 øre per kWh og snittprisen var 22,5 øre.

Maksprisen søndag på 1,3 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,07 øre høyere enn lørdag og 28,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,09 øre per kWh mellom klokken 12 og 13 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 7,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 10,3 øre lavere enn lørdag og 17,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,83 kroner per kWh og snittprisen var 95,8 øre.

Maksprisen søndag på 7,8 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 19,8 øre lavere enn lørdag og 22,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 32,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 1,1 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 35,7 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 61,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 22,7 øre lavere enn lørdag og 21,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,83 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen søndag på 61,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 12,1 øre lavere enn lørdag og 18,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 99,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 31,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 59,1 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 19,6 øre lavere enn lørdag og 17,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,83 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen søndag på 59,1 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 7,3 øre lavere enn lørdag og 15,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 96,3 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 1,4 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 0 og 1 på natten vil strømprisen der ligge på 61,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 7,8 øre, i Nord-Norge blir den 1,3 øre, og i Vest-Norge blir den 45,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 99,7 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 12 og 13 i Nord-Norge, da på 0,09 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,4 øre, Sørvest-Norge 1,5 øre, Midt-Norge 1,1 øre og Vest-Norge 1,6 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 73,9 øre per kWh og -2,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 43,3 øre per kWh og -36,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Flere nordmenn har snust på å ta seg en spontan tur på fjellet, melder Den Norske Turistforeningen. Det er til tross for sen påske og få fjellplaner.

En fersk undersøkelse gjennomført av Opinion for Den Norske Turistforening (DNT), viser at 56 prosent skal være hjemme i påsken.

Likevel rapporterer DNT at flere av fjellhyttene opplever pågang av nysgjerrige nordmenn som lengter til fjells, og lurer på om det fortsatt er skiføre.

DNT tror mange har ventet med å bestemme seg på grunn av den sene påsken og det milde været i lavlandet.

– Jeg kan betrygge alle som er bekymret for at det ikke er snø i fjellet: På flesteparten av fjellhyttene våre finner du snø, og vi er klare for å ta imot flere påskegjester, sier Tor Kåpvik, generalsekretær i DNT.

Det er mest snø midt på Hardangervidda, i vestre del av Jotunheimen, Tafjordfjella, Breheimen og Skarvheimen.

– Drømmepåsken, med snødekte vidder, appelsin i solveggen og flotte skiturer, er fortsatt innenfor rekkevidde. Interessen for fjellpåske er høy. Selv om noen av hyttene har begynt å fylle seg opp, har de fleste fortsatt ledige rom, fortsetter Kåpvik.

Nordmenn kan nyte usedvanlig lave strømregninger for mars i år. Fornybar Norge peker på den tidlige våren som årsak.

– Strømregningene for mars byr på gledelige nyheter for folk over hele Norge. Vårens tidligste ankomst og mye nedbør gjorde at strømprisene stupte. I tillegg førte mildværet til at folk brukte mindre strøm på oppvarming, sier Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge lager månedlig en strømprisindeks der de beregner den gjennomsnittlige strømregningen for husholdningene.

Laveste mars-regning på mange år

Strømprisindeksen i mars viser blant annet at en gjennomsnittlig husstand i Oslo kan forvente å få en strømregning for mars som ligger på rundt 1880 kroner etter strømstøtte.

Det er det laveste for en mars-måned siden 2020, og det er 26 prosent lavere enn regningen for februar.

Det samme gjelder for nesten hele Norge, med unntak av Midt-Norge. Likevel, kan husstander i Midt-Norge forvente en strømregning som er lavere for denne måneden siden 2022.

Tidlig vår gir lavere forbruk

Nedgangen i strømregningene skyldes at vårens tidlige ankomst fikk både strømprisene og strømforbruket til å falle.

På landsbasis var det i snitt 2,6 grader varmere enn normalt i mars, og nedbørsmengdene var 40 prosent over normalen, ifølge Meteorologisk institutt.

Fint vær og mye sol har også hatt effekt på solkraftproduksjonen. I Tyskland, Europas største solkraftprodusent, ble solkraftproduksjonen mer enn doblet fra februar til mars.

– Vårsolen har ført til at solkraftproduksjonen har steget kraftig på kontinentet. Import av billig solkraft bidro til at Sør-Norge på enkelte dager fikk svært lave timespriser midt på dagen, sier Standal.

Mye vann i magasinene

Det har også kommet usedvanlig mye nedbør i Nord-Norge de siste månedene, og i seksmånedersperioden fra oktober og ut mars ble det satt ny nedbørsrekord i landsdelen.

Derfor er det nå høye vannstander i magasinene, som kan føre med flere gleder for strømregningene.

– Det er svært mye vann i magasinene til de norske vannkraftprodusentene nå, og det gjør at vi i stor grad er beskyttet mot prissmitte fra de landene vi er koblet sammen med på kontinentet, sier Standal.

I begynnelsen av april var fyllingsgraden i de norske vannmagasinene på 47,9 prosent, viser tall fra NVE. Dette er det nest høyeste nivået for denne tiden av året siden 1995, da målingene begynte.

– I mars var faktisk strømprisene i Tyskland, Nederland og England omtrent dobbelt så høye som i Sør-Norge, legger Standal til.

Verdens helseorganisasjon (WHO) melder om at det er oppnådd enighet prinsippene for en global pandemiavtale.

Avtalen har blitt forhandlet om i tre år, og nå er en prinsippavtale klar, sier en av lederne for forhandlingsutvalget til AFP.

– Vi har en prinsippavtale, og den endelige avtalen må godkjennes av de ulike medlemslandene, sier Anne-Claire Amprou, som også representerer Frankrike i WHO.

Det var et mål å vedta pandemiavtalen på WHOs årsmøte i fjor, men medlemslandene ble ikke enige innen da.

Avtalen skal ta sikte på hindre det verdensomspennende kaoset som oppsto i forbindelse med koronapandemien og sørge for at alle land skal få beskyttelsesutstyr, medisiner og vaksiner innen rimelig tid, ble det sagt i fjor.

Senterpartiet beskylder regjeringen for å ville innføre en «sentraliseringsavgift», og sier nei til forslaget om avgift på bygging på ubebygde arealer.

– Det blir dyrere å bygge bolig, for eksempel for det unge paret som drømmer om å bygge seg en bolig på en tomt i for eksempel i Valdres. Da skal staten ha en egen avgift på det, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Nå setter Senterpartiet foten ned. De vil ikke akseptere forslaget fra regjeringen i Klimameldingen om å innføre en avgift på bygging på areal som ikke allerede er bygget ut.

Vedum kommer med flere eksempler på folk som kan bli rammet:

– Hvis du har lyst til å bygge deg en hytte. Eller hvis du er en gründer som skal ha et næringsareal.

Han viser til at vi allerede har plan- og bygningsloven som regulerer hvor man kan bygge ut.

– Man trenger ingen egen statlig avgift for det, sier han.

– Distriktsfiendtlig

Forslaget fra regjeringen går ut på at man skal «utrede en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer».

– Aps tiltak kan høres tilforlatelig ut, men enhver utbygging er irreversibel, så dette vil ramme hus-, hytte- og næringsbygging, sier kommunalpolitisk talsperson Heidi Greni i Senterpartiet.

Hun mener Arbeiderpartiet legger opp til en avgiftspolitikk for sentralisering.

– I store deler av distriktene må man ta noen bergknauser eller andre ubrukte områder for å utvikle lokalsamfunnene våre. En slik sentraliseringsavgift er distriktsfiendtlig, sier hun.

– Helt galt

Greni viser til at det i mange sentrale strøk allerede er bygget ut store areal, noe som gir fleksibilitet for boligbygging og næringsutvikling.

– Hvorfor skal det være dyrere å bygge ny industri eller en ny bolig i en del av landet som er lite bygd ut, spør hun.

Hun sier at Senterpartiet selvsagt vil ta vare på naturen og bruke arealene fornuftig.

– Men folk som ønsker å bosette seg utenfor Oslo, ønsker gjerne en hage og muligheten til å sette opp en garasje eller et uthus. Å legge en ny statlig avgift på det mener jeg er helt galt.

Klimaministeren: – Blir ikke priset

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Hovedpoenget her er jo at nedbygging av natur kan føre til klimagassutslipp. Dette er klimagassutslipp som ikke er priset på noen som helst måte i dag, i motsetning til utslipp i industrien, i transportsektoren og andre utslipp. Der er det en pris på utslippene for å motivere til at vi skal redusere dem, sier han til NTB. Klimaministeren understreker at avgiften både skal gjelde i byene og i distriktene.

– Alle tonn CO2 er like viktige og har samme verdi. Men sånn som vi setter prisene på utslipp i dag, så er det altså sånn at nedbygging av natur, det blir ikke priset i det hele tatt, sier han.

– Poenget er jo ikke at du ikke skal kunne bygge et hus eller hytte i framtiden, men å gi en motivasjon til å velge de rette arealene og de rette løsningene når du gjør det. I dag er det ingen sånn motivasjon i det hele tatt.

Del av nye klimamål

Han avviser at en avgift vil kunne ramme skjevt i distriktene.

– I distriktene har det også mye å si hvilke områder du bygger på. Om du bygger på myr eller på andre områder, det har stor påvirkning på miljøet vårt. Så også i distriktene bør man jo ha god motivasjon for å velge de rette områdene, sier Bjelland Eriksen.

Han opplyser at regjeringen vil utrede saken så fort som mulig.

Regjeringens klimamelding ble lagt fram torsdag og staker ut kursen for klimapolitikken fram til 2035.

I tillegg til forslaget om å utrede arealavgift, inneholder den blant annet et nytt mål om å kutte klimagassutslippene med minst 70–75 prosent. Regjeringen slår også fast at de vil kjøpe utslippskvoter i utlandet for å nå målene.

Meldingen skal nå til behandling i Stortinget.