Fornybardirektivet splittet regjeringen. Energiminister Terje Aasland bekrefter at planen også er en prosess rundt fornybardirektivet av 2023.

I forrige uke sa Aasland (Ap) i Europautvalget, som er Stortingets organ for konsultasjon med regjeringen om EU og EØS, at «Ja, hensikten er jo det. Vi ønsker å implementere det regelverket som ligger i EU», skriver Klassekampen.

– Ja, det er riktig. Nå dreier det seg om at vi skal innføre 2018-direktivet, og så må vi ha en skikkelig prosess på 2023-direktivet, sier Aasland til Klassekampen.

Fornybardirektivet fra 2018 var ett av de tre direktivene som gjorde at Senterpartiet gikk ut av regjering tidligere i år.

Ifølge Parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad er 2023-versjonen av fornybardirektivet helt klart mer omfattende enn 2018-versjonen.

– Det vil legge større bånd på lokale myndigheters rett til å avgjøre om det skal bygges for eksempel vindkraft eller ikke, sier hun.

Til NTB sier energiministeren at regelverket regjeringen nå innfører, er bygningsenergidirektivet, energieffektivitetsdirektivet og fornybardirektivet.

– Dette var også det jeg redegjorde for i stortingets europautvalg. Ingen av disse direktivene handler om strømpris, kraftutveksling, Acer eller avgivelse av makt til EU. I den situasjonen med så stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene som vi har nå, er det ikke aktuelt for Arbeiderpartiregjeringen å innføre markedsdirektivene i EUs ren energi-pakke. Dette gjelder også i neste stortingsperiode, sier han.