Lurer du på hva budsjettimpuls er, eller hva nøkkeltallene egentlig forteller? Og hva er proveny? Her er en guide til statsbudsjettbegrepene.
Presis klokka 8 fredag offentliggjør Finansdepartementet det som kalles nøkkeltallene, som er de viktigste makroøkonomiske tallene som regjeringen legger til grunn for sitt budsjettforslag. De viser:
* Hvor mange oljemilliarder regjeringen har tenkt å bruke og hvor mange prosent av oljefondet dette utgjør. Handlingsregelen tilsier at det kan brukes inntil 3 prosent av fondets verdi ved inngangen av budsjettåret i et normalår.
* Hvor stor økonomisk vekst regjeringen tror det vil bli det neste året.
* Hvor stor prisvekst regjeringen tror det blir neste år.
* Hvordan regjeringen ser for seg at budsjettet vil påvirke arbeidsledigheten og sysselsettingen.
Veldig forenklet kan man si at statens inntekter i hovedsak kommer fra skatter og avgifter og oljefondet.
På finansspråket kalles bruken av oljemilliarder for «strukturelt oljekorrigert underskudd». Det betyr ganske enkelt at utgiftene i budsjettet overstiger statens inntekter (oljeutgifter og -inntekter er ikke medregnet), og at staten dermed må hente x antall milliarder fra oljefondet for å dekke underskuddet.
Når nøkkeltallene er lagt fram, kommer det til å bli mye snakk om budsjettimpulsen. Den regnes for å være blant de mest interessante nøkkeltallene i budsjettet og gir et bilde av om bruken av oljepenger bidrar til å gi mer gass eller bremse opp i økonomien.
Hvordan det går for økonomien, kommer til syne i bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er et tall for samlet verdiskaping i Norge. Her skiller man gjerne mellom to størrelser: BNP i Fastlands-Norge og BNP inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart.
Budsjettimpulsen regnes ut ved å se hvor stor andel oljepengebruken utgjør av Fastlands-BNP, justert for konjunktursvingninger. Dersom budsjettimpulsen er negativ, betyr det at det brukes mindre oljepenger i forhold til BNP enn året før.
Klokken 9 legges de fullstendige budsjettdokumentene ut på Finansdepartementets nettsider. Her får man en oversikt over alle temaer fra A til Å og en fylkesvis oversikt over tiltakene i forslaget til statsbudsjett.
Samtidig holder finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sin «finanstale» i Stortinget, hvor han redegjør for regjeringens prioriteringer.
Blant det som kan få mye å si for folk flest, er nivået på skatter og avgifter. Finansministeren har allerede varslet at det ikke kommer store nye skatteendringer i 2024.
Et begrep som blir mye brukt i forbindelse med statsbudsjettet, er «proveny». Det betyr ganske enkelt hvor mye penger staten får inn gjennom grep i skatte- og avgiftspolitikken i forhold til hva det koster.
Når et tiltak har såkalt «negativ provenyeffekt», betyr det at staten taper inntekter. Dette skjer for eksempel når en avgift kuttes ut.
I tillegg skiller Finansdepartementet mellom «påløpte» og «bokførte» effekter av de ulike tiltakene: Påløpt vil si hvor stor helårseffekten vil bli for hvert år framover, mens bokført er hvor stor effekten blir for neste års budsjett.
Ett eksempel er kuttet i barnehageprisene, som regjeringen allerede har varslet at kommer i statsbudsjettet for neste år. Siden kuttet først trer i kraft i august 2024, blir den bokføre effekten i budsjettet på rundt 1,5 milliarder kroner. Den påløpte effekten, altså den årlige kostnaden, er anslått til litt over 3 milliarder kroner.
I regjeringens budsjett for 2023, som ble lagt fram i fjor høst, bommet de grovt i sitt anslag for prisveksten.
Regjeringen la til grunn at prisene skulle stige med 2,8 prosent i år, men allerede kort tid etter framleggelsen ble det klart at prisveksten kom til å bli mye høyere.
Feilberegningen gjorde at regjeringen hadde satt av for lite penger til en rekke offentlige virksomheter, som merket den høye prisveksten. Dermed ble oljepengebruken og budsjettene økt kraftig i vår i revidert nasjonalbudsjett, som er en oppdatering av statsbudsjettet.
De siste prognosene fra SSB innebærer at årets prisvekst vil ende på 5,8 prosent, altså 3 prosentpoeng mer enn regjeringen anslo i fjor.
I fjor la både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vekt på at de måtte bruke mindre oljepenger enn tidligere. Nettopp for å hindre for høy prisvekst, som igjen har bidratt til at Norges Bank har satt opp styringsrenten.
I år har finansministeren signalisert at vi trolig har nådd toppen av prisveksten. Det kan i så fall gjøre det mulig for regjeringen å bruke mer oljepenger, noe blant annet LO har tatt til orde for.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener norsk økonomi tåler det. På den andre siden har Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn uttrykt bekymring for at oljepengebruken kan bli for høy, noe som kan bidra til å drive prisene og rentene ytterligere opp.
Da regjeringen var samlet i slutten av august for å spikre de siste detaljene i budsjettet som nå legges fram, la Vedum vekt på at de så flere lyse tegn på at prisveksten er i ferd med å komme under kontroll.
Det er for øvrig verdt å minne om at dagens regjering er en mindretallsregjering. Det betyr at budsjettforslaget de legger fram, ikke har flertall i Stortinget.
SV er regjeringens foretrukne budsjettpartner. Etter framleggelsen bærer det derfor inn i budsjettforhandlinger med SV.
Det vil bety flere endringer i det forslaget som regjeringen har lagt fram.