Anspent foran Nato-møte: – Tonen USA setter, blir avgjørende
Hvilket budskap har USAs utenriksminister Marco Rubio med seg til Natos utenriksministermøte? Allierte venter i spenning.
Når Rubio torsdag trer inn i Natos grå koloss i Brussel, vil det være hans første møte med alliansen.
Der er det stor spenning knyttet til hvilket budskap den nye sterkeste gutten vil komme med på utenriksministermøtet torsdag og fredag.
Vil USA igjen gi Europa en skyllebøtte for å investere for lite i forsvar? Eller vil de si seg tilfredse med at land nå er i ferd med å ruste opp i et tempo man ikke har sett siden andre verdenskrig?
Og vil USA nå gjøre som Donald Trump har antydet, nemlig å trekke amerikanske soldater ut av Europa?
Dystert bakteppe
Bakteppet for møtet er både tungt og dystert. Ukraina-krigen, godt inne i sitt tredje år, vil dominere. Et eget møte i Nato-Ukraina-rådet står på programmet.
Trumps forsøk på å få til en våpenhvile har så langt ikke kommet lenger enn til forhandlingsbordet. De andre Nato-landene håper Rubio vil lette på sløret når det gjelder detaljer om samtalene mellom USA og Russland.
Også Trumps ønske om å «ta» Grønland henger som en tung skygge over Nato-møtet.
Det er blitt omtalt som «uhørt» og «en trussel mot Nato-samarbeidet» at USA, en av Natos grunnleggere, truer en alliert, i dette tilfellet Danmark, på denne måten.
Spørsmålet er så følsomt at det ikke engang står på dagsordenen, skriver Politiken.
– Tonen blir avgjørende
Nato-møtet starter i tillegg bare timer etter at Trump trykket på den store tollknappen, noe som vil ramme mange allierte hardt.
Utenriksministermøtet skal blant annet forberede sommerens Nato-toppmøte i Haag, som alle nå gruer seg til. Dit skal Trump etter planen selv komme.
Sentrale Nato-diplomater holder foreløpig en knapp på at Rubio, kjent som en tilhenger av det transatlantiske fellesskapet, vil være mindre konfronterende enn USAs forsvarsminister Pete Hegseth.
Hegseth sjokkerte alle i februar da han, for åpent kamera, kunngjorde at Ukraina ikke vil få bli medlem av Nato, ei heller få tilbake russiskkontrollerte områder.
– Hva slags tone som settes, blir avgjørende. Men Rubio er mer erfaren, framholder en høytstående Nato-diplomat.
Trekke ut soldater?
Denne gangen vil allierte prøve å holde fokus på EUs hovedbudskap. Som at det er en klar sammenheng mellom en løsning i Ukraina og langsiktig transatlantisk sikkerhet.
– Dersom Russland vinner fram i Ukraina, vil det undergrave en bredere sikkerhet for USA, sier diplomaten, som peker på at Russland får mye våpenhjelp fra Kina, Nord-Korea og Iran.
– USA har tradisjonelt delt disse vurderingene. Men det vi nå ser når det gjelder USAs linje overfor Russland, gir oss behov for å gjenta poenget, sier diplomaten.
Et annet stort spørsmål er om Trump vil gjøre alvor av planene om å trekke ut amerikanske soldater fra Europa. Ifølge den britiske avisa The Telegraph er det i første rekke snakk om 35.000 soldater som er stasjonert i Tyskland.
Nytt prosentmål?
Samtidig forventes det at Rubio vil gjenta budskapet om at Europa må ta mer av byrden.
Trump vil ha europeiske forsvarsbudsjetter opp på 5 prosent for å innhente etterslepet. Per nå ligger Europa i gjennomsnitt på 1,9 prosent, og bare Polen, Litauen og Estland, som alle grenser til Russland, kan skryte av et 5-prosentmål.
For de fleste andre landene er dette helt urealistisk. Samtidig har forsvarsinvesteringene i Europa økt med 30 prosent fra 2021 til 2024, noe europeiske Nato-land utvilsomt vil løfte fram.
Innen Nato-toppmøtet i Haag skal man helst ha kommet til enighet om et nytt prosentmål som skal erstatte toprosentmålet. Natos generalsekretær Mark Rutte har flere ganger uttalt at dette må være «godt over» 3 prosent.