Tautrekkingen om EØS-midlene kan være over. En ny avtale kan komme på plass innen utgangen av uka, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
– Det blir en opptrapping av støtten, men hvor stor den blir, er det vel to ulike syn på, sier Eide til NTB.
I den siste sjuårsperioden (2016 til 2021) har EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein betalt i alt 2,8 milliarder euro, drøyt 32 milliarder kroner, til 15 utvalgte EU-land. Det aller meste, 97 prosent, står Norge for.
EØS-bidraget skal bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.
Tautrekkingen om hvor stort bidraget skal være de neste sju årene, har pågått i snart halvannet år.
EU har krevd en betydelig økning, mens Norge på sin side har framholdt at ulikheten mellom EU-land har blitt mindre. Siden hensikten dermed delvis er oppnådd, er det behov for mindre og ikke mer penger, har vært blant de norske argumentene.
Gjennombruddet kom mandag i forrige uke, da Eide møtte EU-kommissær Maros Sefcovic, som er øverste ansvarlige for EØS på EU-siden. Da ble de to enige om å lande en avtale innen utgangen av november, eller med andre ord innen fredag.
– Det var en god samtale, sier Eide
Han omtaler møtet som en «gjensidig realitetsorientering».
– Jeg tror EU fikk en mer realistisk forståelse av hva mer penger kan bety, sier han.
EU vurderer nå et tilbud fra Norge. Skulle EU vende tommelen ned, er det uansett enighet om å videreføre støtten på dagens nivå når avtalen utløper i april, justert for inflasjon.
Det er trolig en lettelse for de mange organisasjonene som får midler gjennom ordningen.
Forhandlingene om hvor stort bidraget skal være, har vært koblet til spørsmålet om markedsadgangen for norsk sjømat i EU.
Norge har lenge vært svært misfornøyd med det kompliserte tollregelverket som EU praktiserer overfor norsk sjømat, mens det for andre land, som Canada, nærmest ikke finnes tollbarrierer.
– I det siste tilbudet ligger det en forventning om bedret markedsadgang, sier Eide.
Det vil være de samme 15 landene som vil få penger, som i dag. Det betyr at et land som Ungarn i prinsippet er innenfor.
– Men prinsippene for midlene, som menneskerettigheter og demokrati, må respekteres, sier Eide.
I fjor ble utbetalinger til både Polen og Ungarn satt på vent.