Rekordstore nedbørsmengder, manglende vedlikehold av demninger og over et tiår med konflikt bidro til flomkatastrofen i Libya.
– Jeg ble sjokkert av det jeg så. Det var som en tsunami, sa den libyske ministeren Hichem Abu Chkiouat til BBC.
Han fortalte om inntrykkene fra sitt første besøk i Derna etter flommen. Store områder var rasert i kystbyen øst i Libya. Hus og mennesker var skylt ut i Middelhavet.
– Antall ofre er stort, og det stiger hver time, sa Chkiouat.
Derna ble truffet av en massiv flombølge da to demninger brast etter styrtregn forrige helg. Antall bekreftede døde hadde torsdag passert 5000.
Det reelle antallet omkomne kan være så høyt som 20.000, ifølge byens ordfører Abdulmenam Al-Ghaithi.
Det voldsomme regnet i Derna skyldtes stormen Daniel. Den rammet Libya etter å ha forårsaket store ødeleggelser i Hellas, Bulgaria og Tyrkia noen dager tidligere.
Både i Libya og Hellas var nedbørsmengdene rekordstore. I Hellas omkom minst 15 mennesker, og statsminister Kyriakos Mitsotakis kalte flommen den verste i landets historie. Skadene her anslås å koste nærmere 30 milliarder kroner.
Kort tid før var Hellas rammet av den største skogbrannen som noen gang er observert i EU.
Ekstremregnet og demningskollapsene i Derna var den andre store naturkatastrofen i Nord-Afrika på tre dager. Det kraftige jordskjelvet i Marokko ble utløst på kvelden 8. september, og nesten 3000 mennesker er bekreftet døde her.
Enda flere er funnet omkommet i Derna, og her fortsetter tallet å stige. Stadig oppdages nye lik i ødelagte bygninger og ute i sjøen.
Selv om Libya ble rammet av nedbør uten sidestykke, var dette ikke den eneste årsaken til katastrofen.
Flere kilder peker på at demningene som brast, manglet vedlikehold. De ble i sin tid bygget av et jugoslavisk selskap på 1970-tallet.
– Demningene er ikke blitt vedlikeholdt siden 2002, sier Dernas viseordfører Ahmed Madroud til Al Jazeera.
Gjennom Derna går et elveløp som vanligvis er uttørket på sommeren. Elveløpet går fra åser lenger sør og fram til utløpet mot Middelhavet, nær sentrum av byen.
12 kilometer sør for byen lå den første demningen som brast, ifølge BBC. Den var 70 meter høy, forteller Madroud.
Dermed flommet vannmasene videre, til den neste demningen, som lå nærmere byen.
Her steg vannstanden raskt, og til slutt kollapset også demning nummer to. Overlevende i Derna forteller at de hørte et kraftig smell, som minnet om en eksplosjon.
– Først trodde vi bare at det var kraftig regn. Men ved midnatt hørte vi en stor eksplosjon, og det var demningen som brast, sier Raja Sassi (39) til nyhetsbyrået Reuters.
En flodbølge raste nedover elveløpet mot Derna – nærmest som en tsunami. Flombølgene var sju meter høye, ifølge Yann Fridez fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen.
Bygninger langs elveløpet ble rasert, og hus og mennesker ble tatt av vannmassene og skylt ut i Middelhavet.
Raja Sassi sier det var et mirakel at han, kona og datteren deres overlevde. Andre medlemmer av familien mistet livet. Etter katastrofen lå et stort antall døde mennesker i gatene i sentrum.
At Derna var utsatt for flom, har lenge vært kjent. En libysk hydrolog advarte om situasjonen i en forskningsartikkel i fjor. Han anbefalte umiddelbare tiltak for å vedlikeholde demningene.
– Kommer det en storflom, vil konsekvensene bli katastrofale, står det i artikkelen.
Men det har ikke vært enkelt å vedlikeholde infrastruktur i Libya, som har vært rammet av konflikt helt siden diktatoren Muammar Gaddafi ble styrtet i et opprør i 2011.
Opprøret var støttet av Nato, og Norge var blant landene som bombet mål knyttet til Gaddafis styrker.
Siden den gang har grupperinger i Libya i lange perioder ligget i væpnet konflikt. I praksis er landet splittet i to deler som styres av rivaliserende regjeringer. Hichem Abu Chkiouat – som ble sjokkert av det som møtte ham i Derna – er luftfartsminister i regjeringen i Øst-Libya.
Sikkerhetskaoset medvirket til flomkatastrofen, ifølge økonomen Mohammed Ahmed, som er intervjuet av det libyske nyhetsnettstedet Al-Wasat. Han peker på at demningene ikke ble kontrollert skikkelig av myndighetene.
Da demningene kollapset, kom det 414 millimeter regn på ett døgn ved en værstasjon ikke langt unna, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Dette var det mest intense regnet som noen gang er målt i dette området.
I Hellas ble det målt 750 millimeter nedbør på ett døgn da stormen Daniel herjet der. Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt sa til NRK at han aldri før hadde hørt om slike nedbørsmengder i Europa.
Stormen kom i kjølvannet av den varmeste sommeren som noen gang er registrert i Hellas. I Middelhavet har temperaturen i overflaten vært 2–3 grader høyere enn normalt – og varme hav kan forsterke stormer.
– Stormen Daniel er et eksempel på den typen ødeleggende flommer som vi oftere kan vente i framtida, sier klimaforsker Lizzie Kendon.
I tillegg til Hellas og Libya er også områder i Japan, Kina, USA og Norge de siste månedene blitt rammet av rekordstore mengder regn. Mer intens nedbør er ventet etter hvert som klimaet endrer seg og temperaturen på jorda stiger.