Nyordene i Sverige har i år vært preget av kunstig intelligens og gjengkriminalitet. «Det svenska tillståndet» er blitt et begrep også blant svenskene selv.
Uttrykket har vært i bruk i Norge i flere tiår, med både negativ og positiv valør.
Bruken i Norge nådde muligens et klimaks i valgkampen i 2017, da uttrykket ble hyppig brukt av Frps Sylvi Listhaug. Hun benyttet også anledningen til å besøke forstaden Rinkeby i Stockholm, som da var blant områdene som var verst rammet av gjengkriminalitet.
I Norge ble uttrykket «svenske tilstander» brukt i nyhetsartikler så tidlig som i 1961, ifølge Norsk medietidsskrift – den gang med referanse til at Sverige angivelig brukte altfor mye penger på forsvarsmateriell.
På årets liste over nyord fra det svenske språkrådet defineres «det svenska tillståndet» som «den situasjon i Sverige der gjengkriminalitet preger samfunnet».
I likhet med i Norge har utviklingen av kunstig intelligens (KI) ført til en rekke nye ord i Sverige.
Verbet «att prompta» – som betyr å gi instruksjoner til en KI-tjeneste – er ikke lenger bare i bruk i fagmiljøer, men også blant svensker flest. Det har skjedd i forbindelse med utbredelsen av tekstroboten ChatGPT.
«Generativ AI» (generativ KI) er et annet nyord som har funnet veien inn til svenskenes hverdag.
I Norge kåret Språkrådet «KI-generert» til årets nyord.
Det svenske språkrådet har ikke kåret årets nyord, og deres liste består i stedet av 34 ord.
Blant dem er «nepo baby» – en person som får fordeler i sin karriere fordi hen har en kjent eller innflytelsesrik forelder.
«Situationship» er et annet nyord – det vil si en lengre relasjon som befinner seg mellom et romantisk forhold og vennskap.
«Snikflation» viser til en tendens som også har vært debattert i Norge: en strategi der bedrifter i stedet for å øke prisene reduserer kvaliteten og kvantiteten på varer og tjenester. Ordet er nær beslektet med «krympflasjon», som ble årets ord i Norge i fjor.
«Tantparkour» har ingen norsk variant. I Sverige viser det til lettere fysisk trening for eldre der gjenstander i utemiljøet brukes som hinder til å klatre over.
«Toxisk positivitet» er også blant de svenske nyordene – et uttrykk som viser til en så sterkt positiv tankegang at det innebærer at negative følelser fornektes og fortrenges på skadelig vis.
Når det svenske Språkrådets nyord-redaktør Anders Svensson selv skal peke på sine favoritter, faller valget blant annet på hysjpenger.
– Jeg liker hysjpenger. At noen betales for å holde tett om følsom informasjon. Det føles som et uttrykk som har vært i fokus, kanskje først og fremst i forbindelse med rettssakene mot Donald Trump, sier han.
«Multilojal» er en annen favoritt. Det viser til forbrukere som går til ulike matvarekjeder for å handle, og som har både Ica-kort og appene til blant andre Coop og Lidl.
Blant ordene som i år ble vurdert til årets ord i Norge, var «dyrtid», «milliardærflukt», «polykrise», «demenskor», «grønn kolonialisme», «sensitivitetsleser», «ultraprosessert», «planvask» og «nevromangfold».
Grønn kolonialisme er også på den svenske listen – noe som betyr å utnytte landområder og naturressurser for å fremme bærekraftmål et annet sted.
På listen er også ord som «deinfluencing», «dopaminfasta», «exposekonto», «gargasnipe», «bubbelhoppa» og «ick». Hva de betyr, kan du sjekke på nyordslisten til Institutet för språk och folkminnen.