Over 30 land er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i de første klimasakene domstolen noen gang har behandlet. Tirsdag kommer dommene.

Dersom klagerne vinner fram, kan det få store ringvirkninger. De siste årene har det dukket opp flere klimasøksmål i domstoler rundtom Europa. En potensiell dom fra EMD som slår fast at beskyttelse mot konsekvensene av klimaendringer er en menneskerettighet, kan få mye å si for utfallet av slike søksmål.

En dom i motsatt retning kan derimot ha en avkjølende effekt på mulige framtidige saker og vil veie tungt for argumentet om at klimatiltak er politikk og ikke juss.

De tre sakene som nå skal få sine dommer, var oppe for domstolen i fjor, der samtlige ble behandlet i storkammer, EMDs høyeste instans. Det er kun saker som reiser spørsmål om tolkningen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som får behandling i storkammeret.

Utilstrekkelige klimatiltak

Den første saken ble klaget inn av en seniorkvinneforening i Sveits, som hevder at sveitsiske myndigheter ikke har klart å dempe virkningene av klimaendringene. De mener særlig at den globale oppvarmingen påvirker deres liv, levekår og helse.

I denne saken har åtte land meldt seg som tredjeparter.

Den andre saken er klaget inn av Damien Carême, medlem av EU-parlamentet fra Frankrikes miljøparti. Han klaget inn Frankrike til EMD i 2019 da han var ordfører i kommunen Grande-Synthe. Carême mener at utilstrekkelige klimatiltak kan utgjøre et brudd på retten til liv – og knytter det spesielt til risikoen for flom forårsaket av klimaendringer i Grande-Synthe i årene 2030–40.

Seks ungdommer

Den tredje og siste saken kommer fra seks portugisiske ungdommer, som har klaget inn samtlige EU-land pluss Storbritannia, Norge, Russland, Sveits, Tyrkia og Ukraina. Det utgjør til sammen 33 land.

Ungdommene mener både nåværende og framtidige virkninger av klimaendringene, som de tilskriver de innklagede landene, bryter menneskerettighetene deres. De viser da særlig til hetebølger, skogbranner og skogbrannrøyk som de mener påvirker deres liv, velvære, psykiske helse og deres hjem.

– Europeiske land gjør ikke nok for å beskytte oss. Vi er ved fronten av klimaendringene. Til og med i februar er det av og til 30 grader. Hetebølgene blir mer og mer alvorlige, sa 14 år gamle Andre Oliveira, en av ungdommene, da saken var oppe for domstolen i september.

Retten til liv

Klimasakene i EMD dreier seg først og fremst om brudd på retten til liv og retten til respekt for privat- og familielivet, som er nedfelt i henholdsvis artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon.

De portugisiske ungdommene har også klaget inn de 33 landene for brudd på forbudet mot diskriminering, som står i artikkel 14.

EMD, som ble opprettet i 1959 for å behandle påståtte brudd på menneskerettighetene nedfelt i EMK, har aldri før kommet med noen avgjørelser som dreier seg direkte om klimaendringer.

Norske Greenpeace og Natur og Ungdom har klaget Norge inn for EMD, etter at de tapte sitt klimasøksmål mot staten i Høyesterett i 2020. Saken avventer behandling i EMD.