Fra 1. november må bilister i Drammen senke farten til 80 km/t på E18. Strekningen med nedsatt fartsgrense går fra Kleivenetunnelen til Brakerøya, skriver Vegvesenet i en pressemelding.

– De siste årene har vi sett høye nivåer av svevestøv i Drammen. For å bedre luftkvaliteten innfører vi miljøfartsgrense i vinterhalvåret som ett av flere tiltak. Det er enkelt å gjennomføre og har minimale ulemper for bilisten, sier Elisabeth Syse, fagansvarlig for luftkvalitet i Transport øst, Statens vegvesen.

Miljøfartsgrensen vil gjelde frem til 4. mai 2025.

Det er stor snøskredfare og farevarsler på rødt nivå i Nord-Troms og Lyngen. Det er også betydelig snøskredfare flere steder i de nordlige delene av landet.

I Nord-Troms og Lyngen er snøskredvarselet nå på nivå 4, det nest høyeste nivået på skalaen.

– Store skred kan løsne av seg selv på grunn av kraftig vind og snøbyger. Unngå skredterreng, heter det i snøskredvarselet på varsom.no.

Det er også betydelig snøskredfare i Vest-Finnmark og i store deler av Troms, Nordland og Møre og Romsdal.

Fra tirsdag ventes det også betydelig snøskredfare i Hardanger, Indre Fjordane, Jotunheimen, Indre Sogn, Voss, Heiane på Stord og i Vest-Telemark. Det er sendt ut oransje farevarsel for disse områdene.

Samtidig ventes det snø i flere deler av landet. Meteorologisk institutt har sendt ut to gule farevarsler for snø på Sør- og Østlandet fra tirsdag.

I Agder kan det komme ti til 20 centimeter snø, mens det på Østlandet kan komme fra 5 til 10 centimeter.

– Det blir lokalt vanskelige kjøreforhold, så kjør etter forholdene, advarer meteorologene i et innlegg på X.

Flyet som skulle fra Gardermoen lørdag kveld, måtte nødlande på Torp fordi hjuldeler løsnet og skadet flyets hydraulikksystem, opplyser Havarikommisjonen.

– Under avgang fra Oslo Gardermoen opplevde flyet en plutselig de-laminering på et av de fire hovedhjulene. Deler fra hjulet løsnet og skadet flyets hydraulikksystem. Pilotene valgte da å forta en planlagt nødlanding. På grunn av tåke og lav sikt på Gardermoen ble Sandefjord lufthavn Torp valgt, skriver Havarikommisjonen i en melding.

De-laminering vil si at lagene i dekkets konstruksjon løsner fra hverandre.

Tidligere mandag uttalte Havarikommisjonen at nødlandingen mest sannsynlig skyldtes en punktering under avgang.

Det var et fly av typen Boeng 737–800 som skulle fra Oslo til Amsterdam, som måtte nødlande på Torp utenfor Sandefjord lørdag. KLM-flyet hadde 182 passasjerer om bord. Ingen ble skadet.

Flyplassen ble stengt etter nødlandingen, og om lag 5000 passasjerer ble rammet av nedstengingen. Flyplassen åpnet igjen søndag kveld.

Ikke umiddelbar fare for liv og helse

Havarikommisjonen opplyser at flyet ble møtt av brannvesenet, som en normal del av en nødlanding.

– Etter en normal innflyging og landing mistet flyet retningsstabilitet mot slutten av utrullingen og skled av mot høyre rett ved en avkjøring fra rullebanen. Ettersom det ikke var umiddelbar fare for liv og helse, ble passasjerene holdt igjen om bord til trapp for avstigning var på plass, skriver Havarikommisjonen.

De opplyser at flyet er undersøkt og frigitt til flyselskapet.

Det ble mandag funnet deler fra flyet på rullebanen på Gardermoen.

Ulykke med samme flytype i Sør-Korea

Søndag morgen kjørte et fly av samme type ut av rullebanen og krasjet i en betongbarriere på Muan internasjonale lufthavn i Sør-Korea. 179 personer mistet livet som følge av ulykken.

Flyselskapet ser foreløpig ikke en sammenheng med hendelser av samme flytype.

Flyselskapet Norwegian opplyste også mandag at de på nåværende tidspunkt ikke kommer til å inspisere sine fly, som blant annet består av 63 Boeng 737–800-fly. De har ikke mottatt noen anbefaling om dette.

Et Widerøe-fly som til Bodø mandag ettermiddag, sendte ut mayday-signal, men landet trygt på Bodø lufthavn.

– Klokken 17.15 fikk politiet melding om mayday fra et Widerøe fly som skulle lande i Bodø. Nødetatene rykket ut til stedet. Flyet er landet. Alt er OK med crew og passasjerer. Det er ingen videre oppfølging fra politiets side, skriver operasjonsleder Veronica Helen Nylund i Nordland politidistrikt på Politiloggen.

Det er derfor flyselskapet som besvarer videre spørsmål om hendelsen, opplyser hun.

Syrias nye regime har utnevnt Maysaa Sabrine til fungerende direktør for Syrias sentralbank.

Sabrine blir den første kvinnelige topplederen i bankens historie, skriver nyhetsbyrået DPA mandag.

Hun har tidligere hatt flere lederstillinger i sentralbanken, deriblant første visedirektør, opplyser den nye regjeringen i Damaskus.

Sabrine, som har mastergrad i regnskapsføring, har også vært medlem av styret i Damaskus verdipapirbørs siden 2018.

Hun er den andre kvinnen som utnevnes til en sentral stilling i Syrias nye statsapparat etter at islamistledede opprørere veltet Bashar al-Assads regime i starten av desember.

Fra før er Aisha al-Dibs utnevnt til leder for den fungerende regjeringens kontor for kvinnesaker.

Hovedindeksen på Oslo Børs var helt flat, på 0,00 prosent, ved børsslutt på årets siste handelsdag og endte på 1425,05 poeng.

I 2024 gikk hovedindeksen opp 9,06 prosent, skriver E24.

Det er sjømat og shipping som er blant sektorene som har løftet Børsen i år, begge sektorindeksene er opp rundt 13 prosent i 2024, men endte med svak nedgang mandag.

Blant aksjer som har steget mest på Hovedindeksen i år finner vi selskaper som Kongsberg gruppen, som er opp 175,03 prosent, og MPCC som har steget 55,57 prosent i 2024. Equinor derimot, falt 17,62 prosent i år.

De mest omsatte aksjene mandag var Equinor som steg med 1,3 prosent, og Borr Drilling som endte opp 0,65 prosent. Kongsberg gruppen falt 1,08 prosent, Norsk Hydro endte ned 0,13 prosent og DNB falt 0,31 prosent.

Mandag ettermiddag omsettes et fat nordsjøolje for 74,28 dollar, en oppgang på 1,21 prosent.

Hos de mer toneangivende europeiske børsene pekte pilene nedover. Ved børsslutt var FTSE 100-indeksen i London ned 0,61 prosent, CAC 40 i Paris falt 0,65 prosent, og DAX i Frankfurt falt 0,38 prosent.

Klimaendringer utløste ekstremvær og rekordvarme i 2024, heter det i en FN-rapport. Verden blir bønnfalt om å skifte kurs, vekk fra veien mot ødeleggelse.

Året som går mot sin slutt, har vært det varmeste som noen gang er registrert, og avslutter et tiår som også har vært det varmeste i historien, heter det i årsrapporten fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) mandag.

Samtidig har utslippet av drivhusgasser vokst til nye høyder og magasinerer stadig mer varme for framtiden, heter det.

– Klimaendringene skjer rett framfor oss, nærmest daglig, i form av stadig hyppigere og mer ekstreme værfenomener. I år så vi rekordkraftig regn og flom, med påfølgende tap av menneskeliv, i så mange land. Traumatiske forhold har rammet samfunn på hvert kontinent, sier generalsekretær Celeste Saulo i WMO.

Tropisk uvær

Saulo sier at tropisk uvær har ført til enorme tap av menneskeliv og store materielle ødeleggelser, senest i det franske oversjøiske området Mayotte i Indiahavet.

– Intens hete svidde nærmest av flere titall land, med temperaturer på opp mot 50 grader flere steder. Ukontrollerbare skogbranner la store områder øde, sier Saulo.

Parisavtalen satte som mål et øvre tak på oppvarming av kloden på 1,5 grader i forhold til førindustriell tid. I november meldte WMO at overflatetemperaturen i perioden januar til september var 1,54 grader over perioden 1850–1900.

Dette innebærer at året 2024 etter alle solemerker vil passere rekorden som ble satt året før, da økningen var på 1,45 grader. WMO skal offentliggjøre oppdaterte tall for hele året 2024 i januar. Den fulle rapporten om tilstanden på jorda kommer i mars.

Klima topper alt

I sitt nyttårsbudskap brukte FNs generalsekretær António Guterres mye tid på klimautfordringene.

– I dag kan jeg offisielt si at vi har gjennomlevd et tiår med dødelig hete. De ti varmeste år som er registrert, er alle i den siste tiårsperioden. Dette er nedbrytingen av klimaet i sanntid. Vi må komme oss vekk fra veien til ødeleggelse, og vi har ingen tid å miste, sa Guterres.

Han la til at i 2025 må landene peile ut en bedre kurs for jorda ved dramatiske kutt i utslippene og støtte til en omlegging i retning av en mer bærekraftig og fornybar framtid. Det er avgjørende, og det er mulig, advarte generalsekretæren.

Eksperter fra 15 internasjonale organisasjoner, 12 land og en rekke lederskikkelser fra akademia og ulike interessegrupper var samlet i Genève 17.–19. desember for å utarbeide et koordinert rammeverk for kampen mot truslene fra ekstrem hete.

Første juledag var det stans i togtrafikken i hele landet. Nå samler samferdselsministeren troppene for å hindre at det skjer igjen.

Det er duket for hastemøte tirsdag neste uke, opplyser samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til TV 2.

– Jeg har kalt inn Bane Nor, Jernbanedirektoratet og Statens jernbanetilsyn til et møte første uka i januar for å få en redegjørelse for det som skjedde og for å drøfte hvordan vi kan unngå at dette skjer igjen, sa han i forrige uke.

Møtet finnet sted i Samferdselsdepartementet i Akersgata 59 (R5) 7. januar klokken 14.30.

I over tolv timer var det stans i togtrafikken i hele landet. Bane Nor sa at togstansen skyldtes en feil i kommunikasjonssystemet mellom togene og trafikkstyringssentralen.

Hensikten med møtet er å få en redegjørelse for det som skjedde, og for å drøfte hvordan de kan unngå at det skjer igjen. Etter møtet er Nygård tilgjengelig for pressen, opplyser Samferdselsdepartementet.

Fredag ble den siste Salma-laksen sendt fra fabrikken i Bømlo, melder nettavisen IntraFish.

– Det er ressurskrevende å lage Salma-laksen. Det er vanskelig å tjene penger på et så høyforedlet produkt når så mange faktorer går imot oss, sier hovedtillitsvalgt Randi Bjelland i Bremnes Seashore til IntraFish.

Lakseoppdretteren annonserte i begynnelsen av desember at de avvikler produksjon og salg av Salma-produkter. Dette fører til at 100 ansatte mister jobben.

– Salma har være et eventyr som har satt norsk laks på verdenskartet og skapt stor stolthet i hele organisasjonen. Men økonomiske realiteter gjør at vi ikke lenger kan forsvare videre satsing på Salma, sa konsernsjef Linda Litlekalsøy Aase i en pressemelding den gang.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 33,3 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 41,7 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn mandag og 35,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 41,7 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 4,1 øre høyere enn mandag og 29,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 74,03 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 24,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 9,07 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 3,02 øre høyere enn mandag og 37,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 9,07 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 3,1 øre høyere enn mandag og 42,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 26,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,5 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.