Fredag trår regjeringens nye strømstøtteordning i kraft. Det skjer etter at regjeringen i fjor fikk mye kritikk for sitt svar på de skyhøye strømprisene.
I den nye ordningen skal støtten regnes ut fra timesnittet av prisene i stedet for månedssnittet. Forbrukerne vil fortsatt få dekket 90 prosent av kraftprisen når den overstiger 70 øre per kilowattime (kWh).
Det vil ikke hvermannsen merke noe særlig til, tror kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting.
– Kortversjonen er at det ikke betyr veldig mye for folk. Det har med at prisene for høsten og vinteren ser mye bedre ut enn det man har opplevd de siste par årene, sier Rennesund til NTB.
Nettselskapet Elvia AS, som har rundt to millioner kunder på Østlandet, er klare for å legge om til ny ordning. Det samme melder Lede AS i Vestfold og Telemark og BKK i Bergen.
Den nye timeberegningen vil først vises på oktober-fakturaen, som gjelder forbruket i september, opplyser kommunikasjonssjef Morten Schau i Elvia.
Selv om det ser lysere ut for årets strømsesong, vil prisene fortsatt stige fra dagens nivå.
Rennesund spår følgende utvikling:
* Sør-Norge: Strømpriser på i snitt 70–80 øre per kWh i fjerde kvartal i år, og én krone i begynnelsen av neste år.
* Nord-Norge: Strømpriser på i snitt 30–40 øre kWh i fjerde kvartal i år, og 50–60 øre i starten av 2024.
Snittprisen på strøm endte på rundt 2 kroner per kilowattime i hele Sør-Norge i 2022. Det er nær tre ganger høyere enn det forrige rekordåret 2021 og 20 ganger høyere enn i 2020.
Rennesund tror neppe det ligger an til noen reprise fra forrige høst og vinter.
– Det kan bli kortere perioder med høyere priser hvis det blir kaldt vær, men det er i så fall snakk om perioder.
Heller ikke kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight tror norske forbrukere går en ny sesong med sjokkpriser i møte.
– De skyhøye prisene i fjor ble dempet av statsstøtten. Men hvis man følte at strømregningen i fjor var ekstrem, blir ikke forskjellen så stor i år, selv om prisene er veldig mye lavere. Det er fordi støtten på 90 prosent over 70 øre er som en fastpris å regne.
Lilleholt mener forbrukerne både taper og tjener på den nye støtteordningen.
– Med den forrige ordningen var det mulig å tjene penger på å bruke mer kraft når det var veldig lave priser. Den muligheten forsvinner nå, og det er negativt for kundene. På den andre siden kan du spare mer siden kraftprisen kuttes i de timene den er høy.
– Spørsmålet er om det er så gunstig for energieffektivisering og strømsparing.
Han minner om at kraftprisen kun er en liten del av strømregningen, og at både nettleien og det såkalte kapasitetsleddet har steget i pris.
Rennesund trekker fram flere årsaker til at årets oppvarmingssesong ser ut til å bli billigere enn årene før:
* Lavere gasspriser på kontinentet.
Europa har klart å omstille seg vekk fra russisk gass, påpeker Rennesund. EU-kommisjonen hadde som mål å fylle gasslagrene 90 prosent fulle innen november, og det målet er allerede passert. Lavere gasspriser betyr lavere kraftpriser, også i Norge.
* En våt sommer i Sør-Norge.
Magasinfyllingen er god. Når det er mye vann i magasinene, er det godt med vann å produsere fra utover høsten og vinteren. Det vil ifølge Rennesund bidra til lavere priser.
Rennesund påpeker at lavere strømpriser betyr færre timer over støttenivået på 70 øre per kWh. Prisene vil heller ikke gå så langt over 70 øre-grensa som vi har sett de siste par årene, tror han.
Olje- og energidepartementet mener på sin side at den nye ordningen trolig vil bety høyere utbetalinger til de fleste husholdninger enn den gamle, ettersom husholdningene vil få dekket en større andel av prisen i høypristimene enn tidligere.
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har i et tidligere intervju med NTB uttalt at den nye ordningen er mer forutsigbar, men har ikke villet gi noen garanti for lave strømpriser i høst og vinter.