Etter en lang strid er det enighet mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind. Økonomisk bidrag, vetorett og tilleggsareal for beite er noen av elementene i avtalen.
Avtalen gjelder mellom partene på Sør-Fosen. På Nord-Fosen er det ikke oppnådd enighet i meklingen mellom Nord-Fosen Siida og Roan Vind.
Olje- og energidepartementet tok i april 2023 initiativ til en meklingsprosess mellom partene for å løse saken. Meklingene har vært ledet av riksmekler Mats Ruland, sammen med tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland og reindriftsutøver Tom Kristian Lifjell. Det er denne prosessen som nå har ført fram til en avtale mellom partene på Sør-Fosen.
– Fosen-saken har vært krevende for alle parter, og det er ikke tvil om at saken har vært aller mest belastende for de familiene som driver med reindrift på Fosen, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
De samiske familiene har levd med konfliktsaken i mange år.
– Jeg er derfor glad for at partene og staten gjennom meklingsprosessen har kommet fram til en omforent, god og framtidsrettet løsning. Mitt håp er med dette at også nye generasjoner kan se muligheten for å videreføre reindrifta på Fosen, sier Aasland.
Avtalen innebærer at Fosen Vind får fortsette å benytte området på Storheia til vindkraftproduksjon ut konsesjonsperioden på 25 år, fram til 2045. Det kommer ikke gratis, for Fosen Vind DA forplikter seg blant annet til å stille et vesentlig økonomisk bidrag til disposisjon som skal komme reindriften til gode.
Bidraget blir på 7 millioner kroner hvert år, opplyser Fosen Vind til Adresseavisen. Det er sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt som mottar pengene. Over konsesjonsperioden på 25 år tilsvarer det 175 millioner kroner.
Leif Arne Jåma, som er leder i Sør-Fosen sijte, sier det er godt å få en avslutning på en årelang og uforutsigbar situasjon.
– Avtalen gir forutsigbarhet og sikrer reindrifta på Sør-Fosen i generasjoner. Gjennom avtalen er vi sikret tilleggsareal og vetorett på videre vindkraft etter endt konsesjonstid. Vi ser fram til positive utfordringer og vil arbeide for at vi får en god samisk reindrift, sier han.
Ifølge Jåma er det nå opp til politikerne å sørge for at dette ikke skjer igjen.
– Vi har satt stor pris på den støtten vi har fått gjennom aksjonene, og engasjementet fra det norske folk, og særlig fra det samiske samfunn, sier han.
Det er ikke sikkert at vindkraftproduksjonen kommer til å fortsette på Sør-Fosen etter konsesjonsperiodens utløp. Vetoretten Jåma nevner, gir Sør-Fosen sijte muligheten til å stanse forlengelse eller fornyelse av konsesjonen. Dermed er man avhengig av en enighet mellom begge parter for at vindkraftproduksjonen kan fortsette.
Avtalen skal bidra til å sikre videre reindrift, avbøte driftsmessige ulemper, samt gi et grunnlag for fremtidig kulturutøvelse for Sør-Fosen sijte i et generasjonsperspektiv, ifølge Olje- og energidepartementet.
Et av tiltakene som skal sikre reindriften, er et tilleggsareal for vinterbeite.
– Det legges til rette for at Sør-Fosen sijte skal kunne ta i bruk et tilleggsareal for vinterbeite utenfor Fosen reinbeitedistrikt. Et aktuelt areal må være egnet som vinterbeite og må ligge i akseptabel transportavstand fra Sør-Fosen. Etter ønske fra partene har staten tatt på seg ansvaret for å gjennomføre en prosess med sikte på å skaffe et slikt tilleggsareal, heter det i avtalen.
Det tas sikte på at dette arealet skal være klart innen vinteren 2026/27.
Det er foreløpig ikke oppnådd enighet i meklingene på Nord-Fosen mellom Nord-Fosen siida og Roan Vind.
– Regjeringen mener fortsatt at det beste for partene vil være å få på plass en minnelig avtaleløsning også her. Dersom det ikke er mulig å komme fram til en avtale, må staten gå videre med arbeidet med et omgjøringsvedtak i saken, heter det i en pressemelding.
Kampen om vindmøllene på Fosen har vært preget av sterke følelser. I oktober 2021 falt høyesterettsdommen om at konsesjonene som ble gitt i forbindelse med byggingen av to vindkraftverk på Fosen, Roan og Storheia, strider mot minoritetsvernet til reindriftssamene på Fosen. Konsesjonene er dermed ugyldige.
Høyesterett konkluderte med at utbyggingen på sikt vil føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder.
Etter 500 dager uten en løsning så aktivister fra Norske Samers Riksforbund og Natur og Ungdom seg nødt til å gå til aksjon. De gjennomførte flere aksjoner. Greta Thunberg var også med for å demonstrere i Oslo.
Protestene førte fram til øverste politiske hold. Etter fire dager med demonstrasjoner beklaget statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) menneskerettighetsbruddene på Fosen og lovet fortgang i prosessen.