EUs energikommissær Kadri Simson krever igjen at Norge og de andre EØS-landene innfører fornybardirektivet.
– Det haster, understreket Simson på en pressekonferanse i Brussel onsdag, der status for EUs energiunion ble presentert.
– Det har vært nok tid til å vurdere dette. Fornybardirektivet er åtte år gammelt, påpeker energikommissæren.
I mars ga hun Norge og de andre EØS-landene Island og Liechtenstein frist til 13. august på å innføre direktivet, som er en del av den såkalte Ren energi-pakken fra 2018.
Fristen er ikke blitt innfridd.
– Jeg hadde en god samtale med Norges energiminister Terje Aasland for noen uker siden. Jeg forventer at Norge vil samarbeide konstruktivt, sier Simson.
– Arbeidet går tregt, men i det minste skjer det noe positivt nå. Regjeringen forstår at dette er ikke noe vi bare spør dem om, men at dette er noe de er forpliktet til som følge av EØS-avtalen, føyer hun til.
Som kjent er regjeringen delt i to i saken. Mens Arbeiderpartiet er for å innlemme direktivet, sier Senterpartiet tvert nei.
Samtidig har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalt at direktivet vil bli innført «om ikke veldig lang tid».
– Har du fått løfter om at direktivet vil bli innført i år?
– Det er ikke riktig av meg å spekulere når det gjelder tidslinjer. Vi snakker ikke bare om Norge her. Men jeg er trygg på at EØS-landene deler vår følelse av hastverk, og at de tar dette seriøst, sier Simson, som tidligere har vært krystallklar på at Norge må ha det samme regelverket som alle andre i det europeiske energiregelverket.
– De vet at det blir konsekvenser dersom prosessen haler ut.
Fornybardirektivet lovfester blant annet at minst 32 prosent av energimiksen i EU skal være fornybar innen 2030.
I 2023 ble direktivet revidert og målet oppjustert til 42,5 prosent.
Norge og de andre EØS-landene må imidlertid innføre 2018-versjonen av direktivet først.
Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har pekt på frykt for at fornybardirektivet kan true kommunenes vetorett når det gjelder vindkraft på land.
Men erfaringer fra Sverige viser at denne frykten er ubegrunnet, skriver Energi & Klima. Der har kommuner sagt nei til 12 av 16 vindkraftprosjekter i første halvår i år.