Norge og EU krangler så sjøsprøyten fyker om makrellkvoter. Nå truer EU med «egnede tiltak».
I et brev til fiskeriminister Bjørnar Skjæran datert 7. august, som NTB har fått innsyn i, retter EUs miljø- og fiskerikommissær Virginijus Sinkevicius uvanlig skarp kritikk mot Norge.
I brevet beskylder Sinkevicius blant annet Norge for å drive overfiske på makrell. Han viser til at Norge har bevilget seg selv en andel på 31,99 prosent av den totale makrellkvoten som ble avtalt mellom de såkalte kyststatene – EU, Norge, Storbritannia, Island og Færøyene – i 2022.
Det er hele 42 prosent mer sammenlignet med fiskeriavtalen som ble inngått i 2014, raser Sinkevicius.
– Dette undergraver anstrengelsene til andre kyststater for å etablere stabile makrellkvoter i fraværet av en avtale og strider mot FNs havrettstraktat, heter det i brevet.
2014-avtalen utløp i 2020. Siden da har Norge og EU kranglet om hvordan makrellkvoten, som har seilt opp til å bli en av de mest verdifulle fiskebestandene i Europa, skal fordeles. Uten å lykkes.
Saken er nemlig den at siden 2014 har makrellen, som tradisjonelt har holdt til i både norske, britiske og internasjonale farvann, endret sitt vandringsmønster.
Nå svømmer det rett og slett mer makrell i norske farvann enn tidligere. Det gir Norge rett til å fiske mer, er den norske posisjonen.
Men når det fiskes mer i Norge, blir det mindre makrell som trekker ut i internasjonale farvann, der EU-fiskere venter.
Det er noe av bakteppet for at Sinkevicius er forbannet.
– EU beklager den ensidige økningen av den norske kvoten og er fortsatt dypt bekymret for den negative virkningen dette har på den viktige bestanden, som vi deler på, og de økonomiske konsekvensene dette har for vår fiskeflåte, skriver han i brevet.
Der kommer han også med en utvetydig trussel, pakket inn i diplomatiske ordelag:
– Dersom denne uholdbare situasjonen fortsetter, kan EU komme til å måtte vurdere passende tiltak, skriver Sinkevicius.
NTB har bedt kommissæren utdype hvilke tiltak det kan være snakk om, men har foreløpig ikke fått svar.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) avviser kritikken.
– Norge har mye makrell i vår økonomiske sone, og vår nasjonale kvote er basert på dette. Den kvoten EU forlanger, er høyere enn de har biologisk krav på, og vi håper at de stiller med mer realistiske krav i neste forhandlingsrunde, sier han til NTB.
Forhandlingene om makrell starter opp igjen 26. september. Men før det, den 18. september, møtes EUs landbruks- og fiskeriministre i Brussel. På dagsordenen står blant annet forholdet til Norge.
Samtidig medgis det fra norsk side at det i dag skjer et overfiske av makrell. Men en ny avtale må ha rot i makrellens faktiske vandringsmønster, eller «sonetilhørighet» som det heter på diplomatspråket, mener Norge.
– For Norge er det viktig at kyststatene kommer til enighet så vi unngår at det fiskes for mye makrell. Det bør være mulig å komme fram til en løsning i høst, men ingen parter kan forvente å få innfridd sine primære posisjoner, sier Skjæran.
– Det er store verdier som skal fordeles. Det gjør at det er vanskelig å bli enige, sier han.
I tillegg krangler Norge og EU om fordelingen av torskekvoter. Det er Norge som bestemmer hvor mye torsk EU får fiske i blant annet farvannene rundt Svalbard.
EU har lenge vært misfornøyd med kvoten de fikk tildelt etter at Storbritannia gikk ut av unionen. Norge skal ha vært villig til å gi EU større kvoter, mot at de oppfylte tre betingelser for et mer bærekraftig fiske, herunder forbud mot visse typer fiskeredskaper.
Men det har ikke EU gjort, mener Norge, som derfor har kuttet kvoten tilbake til det EU opprinnelig fikk tildelt.
Det har satt sinnene i kok i flere EU-land.
Energi og klima omtalte tidligere i sommer et møte mellom EUs fiskeriministre i Luxembourg i slutten av juni. Der gikk flere land, deriblant Tyskland, til frontalangrep mot Norge.
Fiskestriden truer nå med å forsure hele samarbeidet mellom EU og Norge, ifølge Energi og Klima.