EU-parlamentet gir sitt tilsagn til lovforslaget om å styrke utviklingen av nullutslippsteknologier i Europa.

Forordningen om nullutslippsindustri (Net-Zero Industry Act – NZIA), er ment å styrke Europas grønne industrier og virke som en motvekt for USAs krisepakke Inflation Reduction Act (IRA), som gir rause tilskudd til miljøvennlig industri.

NZIA skal sikre at Europa selv står for 40 prosent av de nye teknologiene som trengs for å avkarbonisere industrien innen 2030. Loven er en viktig stolpe i EUs grønne industriplan.

EU-parlamentet har imidlertid skjerpet det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen, sier rapportør for forslaget Christian Ehler fra den konservative partigruppa EPP. Blant annet er kjernefysiske teknologier inkludert.

– Vi fikk et konstruktivt flertall for en mer presis liste over hva slags teknologier dette gjelder. Vi kan ikke bare snakke om produksjonssiden, men om hele verdikjeden, sier han.

Ifølge Ehler blir det opp til EUs medlemsland å bestemme hvilke prosjekter som skal få støtte innunder forordningen. Landene kan bruke 20–25 prosent av inntektene de får fra kvotesystemet ETS til å støtte utviklingen av ny teknologi som kan kutte utslippene i industrien.

Nå venter utfordrende forhandlinger med Ministerrådet. Enkelte EU-land har vært engstelige for at NZIA skal føre til enda mer byråkrati og administrativ byrde.

– Det er ikke utfordringen her. Utfordringen er å få avkarbonisert industrien, sier Ehler.