Det brygger opp til ny krangel om fiskekvoter mellom EU og Norge. Nå truer EU med å legge toll på norsk sjømat dersom Norge ikke gir seg.
Mandag møttes EUs landbruks- og fiskeriministre i Brussel for å spikre en felles forhandlingsposisjon overfor Norge, Storbritannia og andre kyststater når det gjelder kvotefordeling.
Irritasjonen over Norge er allerede påtakelig – og voksende.
EU mener at Norge forsyner seg for grovt av fiskefatet gjennom å ensidig bestemme egne kvoter. Det fører til hindringer for en avtale om felles utnytting av fiskeressursene.
– Norge er en venn av Europa. Men vi må være tydelige når det gjelder våre interesser. Og det siste utspillet fra Norge om ensidige kvotebestemmelser faller ikke i god jord, sier den spanske fiskeriministeren Luis Planas Puchades til NTB.
Norge og EU har i årevis kranglet om hvordan kvotene på blant annet makrell og torsk skal fordeles.
Kvoteforhandlingene for neste år mellom de såkalte kyststatene – Norge, EU, Storbritannia, Island og Færøyene, starter i oktober og skal etter planen være ferdige senest innen 10. desember.
Håpet er å få til en enighet om hvor mye hvert land kan fiske uten at fiskebestandene trues.
Sveriges fiskeriminister Peter Kullgren peker på at forhandlingene med Norge er vanskelige. Norge har blitt for rigid, slår han fast.
– Er vi på vei inn i en fiskekrig?
– Fiskekrig er vel å ta litt hardt i, men det har jo vært anstrengte forhandlinger i flere år nå. Vi kan konstatere at også årets forhandlinger blir harde. Dessverre, sier han.
EU har nå børstet støv av en regulering fra 2012 der det heter at land som «praktiserer ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse kan bli møtt av EU-sanksjoner, inkludert importforbud».
I klartekst betyr dette at kvotefordelingen kobles til norsk sjømateksport til EU. Norge undertegnet nylig en avtale med EU om mer tollfri adgang for norsk sjømat til unionen.
Den reviderte reguleringen skal etter planen vedtas på rådsmøtet mandag.
Det skal være første gang siden 1994 at EU gjør en direkte kobling mellom kvoter og markedsadgang.
Kullgren mener en slik eskalering ikke er bra for noen. Han håper Norge tar til fornuft.
– Det finnes ingen oppside om vi ikke blir enige. Til sjuende og sist handler det om at vi ikke overfisker og skader våre fiskebestander, sier han.
En stor utfordring er nemlig at når partene ikke blir enige om kvotefordelingen, overskrider den sammenlagte fangsten ofte de vitenskapelige rådene.
I juni stilte alle EU-landene seg bak en uttalelse der det heter at «Ministerrådet beklager mangelen på framgang de siste årene når det gjelder den felles fiskeforvaltningen i Nordøst-Atlanteren og mangelen på samarbeid fra Norge i fiskekommisjonen for dette området».
«Beklager» er et sterkt ord i EU-sammenheng.
EU og Norge har tradisjonelt byttet fiskemuligheter med hverandre, der Norge tilbyr arktisk torsk i bytte mot arter i europeiske farvann.
Men da Storbritannia forlot unionen for fire år siden, ble EU sittende igjen med havområder som er mindre interessante for norske fiskere.
Dermed har EU også dårligere kort på hånden når det skal forhandles om kvoter på blant annet makrell, torsk og sild, pekes det på fra norsk side.