Neste år blir det skattekutt, økt kjøpekraft og kraftig økonomisk vekst i Norge, ifølge regjeringen. De bruker 44 milliarder nye oljekroner i budsjettforslaget.
– Bakteppet for neste års statsbudsjett er en økonomi med utsikter til sterkere vekst og fortsatt lav arbeidsledighet, skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding mandag morgen.
Da han to timer senere framførte finanstalen for Stortinget, gjentok han budskapet han og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har benyttet enhver anledning til å hamre inn de siste månedene: Etter å ha blitt rammet beinhardt av krig, dyrtid og stadig svakere kjøpekraft, kommer folk flest til å få det mye bedre framover.
– Arbeidstakere vil på nytt oppleve reallønnsvekst. Prisstigningen er på vei ned. Lønnsoppgjøret er godt. Inntektsskatten for de med lave og middels inntekter reduseres. Velferden i så godt som alle livets faser er styrket, og veksten i økonomien vil ta seg opp neste år, sa Vedum.
Folk skal få bedre råd, økt trygghet og sikkerhet og skatte- og avgiftskutt på til sammen 17,5 milliarder kroner hvis regjeringens budsjettforslag blir vedtatt, ifølge forslaget. Det inneholder blant annet beskjedne kutt i beskatningen av lønnsinntekter under 1 million kroner – av Fremskrittspartiet beregnet til å utgjøre gjennomsnittlig 1 krone dagen.
Faktum, parerte Vedum, er at inntektsbeskatningen er 10,5 milliarder lavere nå enn i 2021 da Frp, Venstre og Høyre vedtok sitt budsjett.
Når vi nå ifølge finansministeren bør begynne å se at det glimter av lys i enden av tunnelen, er det med forventninger om ny økonomisk vekst, men også en økning i arbeidsledigheten fra 2 til 2,2 prosent. Økningen er beskjeden og nokså på linje med de siste prognosene fra økonomer og forskere i forkant.
Det ser dessuten ut til at bilistene får en liten håndsrekning neste år. Gjennom flere grep knyttet til drivstoff- og bruksavgiftene, ser det ut til at regjeringen løsner grepet noe om bilister som fortsatt kjører på bensin og diesel.
Finansdepartementet legger til grunn forventninger om at lønningene skal stige klart mer enn prisene framover, og at husholdningenes kjøpekraft skal øke og bidra til at veksten i norsk økonomi tar seg opp neste år.
– Budsjettet for 2025 legger til rette for at den gode utviklingen vi nå ser i økonomien, kan fortsette, med økt vekst fremover. Regjeringen legger fram et ansvarlig budsjett, sa Vedum i finanstalen.
Oljepengebruken på 460,1 milliarder kroner tilsvarer et uttak på 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland – best kjent som oljefondet. Det er vesentlig lavere enn i fjor og godt under handlingsregelens langsiktige føringer på gjennomsnittlig 3 prosent av fondets verdi.
Regnet i 2025-priser er økningen på 27,8 milliarder kroner, oppgir Finansdepartementet da nøkkeltallene fra budsjettforslaget ble sluppet mandag morgen. Ujustert er økningen i oljepengebruk på 43,6 milliarder kroner.
Da nøkkeltallene i budsjettforslaget ble lagt fram mandag morgen, framgikk det at regjeringen venter en vekst i Fastlands-BNP på 2,3 prosent neste år. Anslaget for i år er en vekst på 0,7 prosent. Regjeringen venter dermed en økonomisk vekst som er over tre ganger så høy som i år, og over dobbelt så høy som Norges Banks anslag.
Sentralbankens prognoser for veksten i Fastlands-BNP neste år er på 1,1 prosent.
Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et uttrykk for den samlede verdiskapingen i norsk økonomi – altså hvor mye penger Norge samlet sett har tjent på varer og tjenester som produseres i løpet av et år.