Andelen diagnoser for spiseforstyrrelser blant kvinner økte under pandemien sammenlignet med de foregående årene, viser en studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Økningen var spesielt kraftig blant kvinner i alderen 18–24 år i 2021, ifølge FHI.
FHIs forskere tok utgangspunkt i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser blant kvinner i alderen 18–24 år i perioden 2015–2019. De beregnet at andelen førstegangsdiagnoser i denne gruppen i 2021 burde vært 97 per 100.000 kvinner i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) og 305 per 100.000 kvinner i spesialisthelsetjenesten (psykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger på sykehus).
Den faktiske andelen i 2021 var 142 per 100.000 kvinner i primærhelsetjenesten og 466 per 100.000 kvinner i spesialisthelsetjenesten. Totalt var det litt over 224.000 kvinner i alderen 18–24 i Norge i 2021. Av disse fikk om lag 1000 en førstegangsdiagnose for spiseforstyrrelser, noe som utgjør om lag 0,5 prosent av kvinnene.
Blant kvinner i aldersgruppene 25–39 år og 40–65 år ble det funnet en noe mindre økning i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser i pandemiårene.
– Resultatene viser at spiseforstyrrelser ikke bare er et problem som rammer barn og ungdommer, men også voksne kvinner, sier stipendiat Pia Jensen ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne fant også en økning i andelen førstegangsdiagnoser for tvangslidelser (OCD) blant kvinner i alderen 18–24 år i 2021. Denne økningen ble bare funnet i spesialisthelsetjenesten og ikke i primærhelsetjenesten.
– Vi har undersøkt diagnosedata hentet fra to ulike helseregistre. Ved å kun analysere slike registerdata kan vi ikke si noe om mulige årsaker til økningen, sier Jensen.
Hun sier mer forskning må til for å finne mulige årsaker til økningen.
– Hverdagslige rutiner ble snudd på hodet, og det var et stort fokus på hygiene og håndvask, noe som kan ha påvirket symptomer på tvangslidelser, sier Jensen.
Forskerne fant også at andelen førstegangsdiagnoser for depresjon og fobi gikk ned under pandemien sammenlignet med tidligere år.
– Basert på våre data kan vi ikke vite om nedgangen skyldes en reell nedgang i antall personer med depresjon og fobi, om pandemien og smitteverntiltak kan ha gjort at enkelte grupper har fått det bedre, eller om personer med behov for helsehjelp har unngått eller utsatt å søke hjelp under pandemien, sier Jensen.
Hun sier at fremtidig forskning må undersøke hva nedgangen skyldes, og om trenden av førstegangsdiagnoser har endret seg etter at pandemitiltakene opphørte i 2022.